Tekst: Hege Brekke | ISBN 978-82-693008-1-9 | Foto: Ashley Bats/Unsplash
Hva er selvledelse, og hva betyr det egentlig å lede seg selv? Selvledelse kan lett bli et tomt ord med ulik betydning og ulike tolkninger. For noen er selvledelse knyttet til en ferdighet eller evne til å gjøre noe, men hos andre er selvledelse et fenomen som det er forskjellig oppfattelse om, og som kan være vanskelig å få tak på. Tom Karp, professor i ledelse på Høyskolen Kristiania, beskriver selvledelse som det du sier til deg selv, samt hva du gjør med det du sier til deg selv. Hvordan du evner å omsette egen indre dialog til en resolutt handling. Skal vi ta utgangspunkt i den tolkningen, handler selvledelse derfor både om emosjonshåndtering og indre prosesser, samt ferdigheter og evner som handlinger og atferd.
Vi lærer ikke mye om selvledelse i den formelle utdanningen på grunnskolen. Selvledelse er ikke prioritert med sitt eget fag. Majoriteten på forskningen i dag innen ledelse, omhandler næringslivsledelse, samt hvordan vi skal lede andre. Noen prosenter av oss blir formelle ledere, og får tilbud om opplæring eller utdanning i hva det innebærer å være i en lederrolle. Men på hvilke arenaer skal vi bygge en felles forståelse hva selvledelse er, samt bygge kompetanse og utvikle strategier slik at vi leder oss selv på en sunn og bærekraftig måte. Og hva med å lære om styrkebasert selvledelse, som tar utgangspunkt i iboende verdier og kjernekvaliteter?
Strategi og navigasjonssystem
Tenk bare på ditt eget liv. Hva er det som påvirker din atferd? Hva er det som styrer deg i den retningen du er på vei? Hvilke anker sleper du på, som kanskje bremser deg eller holder deg igjen? Og hvilke fyrtårn bruker du, som sikrer at du holder deg på en kurs som er rett for deg?
Vi mennesker lager oss ubevisst «fyrtårn» og «ankere». Vi har ikke et innebygget GPS system som forteller oss hvilken vei som vi bør ta. Men vi har et nevrokjemisk system som er utviklet for å hjelpe oss å navigere i ulike komplekse situasjoner. Dette navigasjonssystemet er egne følelser og emosjoner. Men er følelsene våre pålitelige? Eller er følelsene våre sterkt påvirket av ting som vi har erfart i fortiden?
Det er en link mellom hva vi fokuserer på, og hva vi føler. Vi mennesker har ca. 80 000 tanker om dagen. De fleste av oss har mer negative tanker enn positive, og mange av dem er repetitive. Og for hver gang vi tenker er tanke, øker sannsynligheten for at det blir en sannhet for oss. Ifølge en studie fra Harvard, så vandre også tankene våre ca. halvparten av tiden vi er våkne. Dette gjør at vi mister tilstedeværelse og fokus. Vi mennesker er mer i en ubevist tilstand, enn bevist til stede i det som skjer her og nå.
Tankespinn påvirker også vårt fokus og oppmerksomhet. Psykolog og nevroforsker Ethan Kross mener mennesket ikke er laget til å holde seg fast til nåtiden. Vår hjerne vil hele tiden gå fram eller tilbake. Enten tilbake for å bearbeide og forstå hva som har skjedd, eller framover for å forberede oss på hva som skal skje. Det finnes også studier som hevder at vi er mindre glade, når vi ikke er til stede i det som skjer her og nå. Når vi er på autopilot, er vi rett og slett mindre lykkelige.
Men er det ikke da bare å ta seg sammen, tenke positivt og fokusere på det som gir deg energi?
Hva emosjonell smidighet ikke er
Emosjonell smidighet handler ikke om å kontrollere tanker eller å påtvinge seg selv å tenke positivt. Sistnevnte betegnes ofte som giftig positivitet. Flere studier kan vise til at å tvinge seg selv til å tenke positivt, ikke er bra for deg i det lange løp.
Det finnes over 10 000 bøker som omhandler hvordan du kan tenke deg glad. Disse bøkene har en felles fiende – negativitet. Budskapet i disse bøkene er omhandler ofte temaer som «kutt ut negative mennesker» eller «tenk positivt, og du vil bli glad». Hvis det hadde vært så enkelt – hvorfor har vi da så mange deprimerte og trist mennesker i verden? Det finnes mange løsningsforslag i ulike selvhjelpsbøker på at vi skal kun ha fokus på det positive, men metoden viser til liten effekt. Dette fordi påtatt positivitet ikke virker. Giftig positivitet gjør at vi ikke er ærlige med oss selv, vi fanger ikke opp de viktige signalene som kommer med ulike følelser. Å fjerne negative emosjoner er ikke bare vanskelig, om ikke umulig. Negativitet er normalt, og vi er utstyrt med såkalte negative følelser for en grunn. Vi skal ikke bade i selvmedlidenhet, kose oss med misnøye. Men i emosjonell smidighet tankegangen jobber alle emosjonene jobber for deg. Det er viktig å identifisere det som faktisk er der, før du kan endre noe som ikke fungerer optimalt for deg.
Begrepet emosjonell smidighet
For noen år tilbake skrev psykolog boken Susan Davids boken Emotional Agility. Etter selv å ha opplevd en livskrise ved å miste sin far i ung alder, ble hun oppmerksom på mangelen på kunnskap om hvordan vi kan håndtere ulike emosjoner og følelser. Susan introduserte begrepet Emotional Agility, eller emosjonell smidighet som vi kaller det på norsk.
Hjernen vår er skrudd sammen slik at den handler ut ifra tidligere erfaringer. Vi lager oss mentale snarveier, som noen ganger kan føre til en handling eller atferd vi selv egentlig ikke ønsker. Vi handler på gammel vane. Så når vi mennesker står opp i ulike kontekster, jobber hjernen på høygir for å finne fram historiske/lignende situasjoner som har skjedd før, for å forberede oss på hvordan vi skal reagere. Det vil si at hjernen vår ønsker å predikere hva som kommer til å skje. Valgene vi tar er sterkt påvirket av tidligere erfaringer og hendelser.
Å være emosjonell smidighet
Emosjonell smidige mennesker utvikler et mindre rigid forhold til sin egen følelsesverden. Å være emosjonell smidig, handler om å navigere i komplekse emosjonelle tilstander på en fleksibel og smidig måte. Det gjøres blant annet gjennom å identifisere alle følelser, forstå hvilke signaler som kommer med ulike følelser, samt akseptere det som er, akkurat slik det er.
Emosjonell smidighet handler også om å motstå trangen til å overse eller fjerne uønskede følelser. Alle følelser bør bli møtt med nysgjerrighet og selvomsorg, fordi følelser blir sett på som signaler om egne behov. Her skiller man tydelig mellom tanken og tenkeren, følelsen og føleren, samt impuls og handling.
Emosjonell smidighet handler om å identifisere egne tanker og følelser, slik at du kan respondere slik du ønsker å respondere, framfor å repetere gammel atferd.
Hvordan lære å utvikle emosjonell smidighet hos seg selv
Som enhver kompetanse kan emosjonell smidighet utvikles og forbedres blant annet gjennom justeringer av motivasjon, tankesett og vaner. Men skal man evne å gjøre – må læringsmetodikken både bygge på innsikt og forståelse, trening, refleksjon og læring, samt justeringer av mentale modeller og strategier.
Du kan utvikle kompetanse om emosjonell smidighet gjennom aksjonslæring eller erfaringsbasert læring og utvikling. Du kan skaffe deg innsikt gjennom å se en Ted-talk, ta et nettkurs eller være på et foredrag om emne – men sannsynligheten er svært stor for at du kun sitter igjen med innsikten. Du evner ikke å gjøre. Jeffery Pfeffer skrev i 2000 boken «The knowing doing gap», der han belyser problemstillingen om at innsikt ikke er nok. Skal du evne å være emosjonell smidighet, må du lære gjennom å praktisere, erfare, reflektere, og justere. Charles Duhigg, som har skrevet boken «Vanens makt», er også opptatt av hvordan vi mennesker kan utvikle nye kompetanser gjennom å endre på vaner. Duhigg sier det er avgjørende å koble på en ny handling, for å endre en atferd.
God selvledelse gjennom emosjonell smidighet
God selvledelse handler ikke om å jakte evig lykkefølelse og metoden emosjonell smidighet løser ikke alle dine utfordringer. Det er ingen mirakelkur som gir deg evig og stabil lykkerus. Ifølge Martin Seligman, positiv psykologiens far, ønsker vi oss ikke bare positive følelser, men vi ønsker tilgang til disse gode følelsene. Vi ønsker å vite hvordan vi kan få fram de gode følelsene, når vi kjenner på behov for det.
Emosjonell smidighet kan også hjelpe oss med å utvikle GRIT. Slagordet GRIT ble laget av Angela Duckwort, og har blitt en betegnelse for lidenskap og standhaftighet i å oppnå et bestemt mål, over en lengre periode, uten at du forventer noen form for belønning eller anerkjennelse for det du gjør. Men det er også viktig å lære seg «å gi slipp» når tidligere målsettinger ikke lenge tjener oss.
Gjennom å finne og bli kjent med sitt eget verdikompass, identifisere sin egen hvorfor, samt forfølge de langsiktige målene som er viktig for deg – evner du å håndtere livets stress og press på en måte som skaper mestring. Styrkebasert selvledelse vil bidra til økt velvære. Vi kan ikke kontrollere verden, men vi kan velge hva vi gir energi, samt finne fred med oss selv i egne liv.
Livet skjer! Vi er unge, til vi ikke er ung lengre mer. Vi er friske, til vi blir syke, vi er sammen med de vi elsker, til vi ikke er det lengre. Når man bli emosjonell smidig, velger man oftere mot framfor komfort, raushet framfor skam, samt nysgjerrighet framfor dømmelse. Og vi lærer oss aksept, og finner styrken til å gå videre.
Det finnes nesten 8 milliarder mennesker på denne jordkloden, og vi er alle unike. Vi lever i et samfunn som ønsker å sammenligne, forenkle og rangere oss mennesker. God selvledelse handler om hva du sier til deg selv, og hva du gjør med det du sier til deg selv. Alle møter dilemmaer i livet. Men gjennom å vite hvem du er, og hva du står for, finne dine «hvorfor», samt handle i tråd med dem, vil du utvikle din emosjonell smidighet.
Kildeliste:
- Davids, Susan. (2016). Emotional Agility. Avery New York.
- Duckwort, Angela (2017). GRIT – why passion and resilience are the secrets to success. Vermilon Penguion Random
- Duhigg, Charles (2015). Vanens makt – hvorfor vi gjør som vi gjør og hvordan vi kan forandre oss. J. M. Stenersens Forlag
- Goodman, Witney (2022). Toxic Positivity. Tarcher Perigee
- Jeffery Pfeffer (1999). The knowing doing gap. Harvard Business Review Press
- Karp, Tom (2016). Til meg selv, om selvledelse. Cappelen Damm akademiske
- Killingsworth & Gilbert (2010). A Wandering Mind is an Unhappy Mind. Brevia
- Kolb (1984). Delibertate exeriential learning
- Kahneman, D. (2013). Tenke, fort og langsomt. Oslo: Pax.
- Kross, Ethan. (2021). Chatter – the voice in your head and who to harness it. Penguin Random House
- Seligman, Martin (2017). Ekte lykke. Universitetsforlaget
