Tekst: Inge Lindseth
Leve lengst mulig med god helse? Det handler om mer enn “en sunn livsstil”
I løpet av de siste årene har det skjedd et skifte i hvordan forskere og andre fagfolk ser på aldring. Aldringsbrems, om ordet i det hele tatt ble brukt, omfattet tidligere ikke så mye mer enn det å gjøre rette livsstilsvalg. Slik at risikoen for sykdommer som hjerte-karsykdom, kreft, diabetes og andre sykdommer ble redusert. Trening, et sunt kosthold, ikke røyke og gode sosiale relasjoner er blant tiltak og kjennetegn som lenge har blitt ansett for å ligge til grunn for et langt og friskt liv.
Foryngelses-OL
Men deltakere i Foryngelses-OL, en online-konkurranse som måler biologisk aldringshastighet, slår seg ikke til ro med bare slike tiltak. Blant deltakerne finner vi ei “helt vanlig dame” fra USA, som ligger på andre plass blant alle de 1750 deltakerne som har gjennomført tilstrekkelig med tester til å bli rangert. Hun eldes, skal vi stole på testene, med en hastighet som bare er 67 prosent av snittet for den øvrige befolkningen. Hun ligger klart foran Bryan Johnson, milliardæren som bruker flere millioner kroner hvert år på å holde seg så ung som mulig.
Andreplassinnehaveren, Julie Gibson Clark, har et sunt kosthold, mediterer, spiser mye grønnsaker og trener. Hun gjør altså lite fancy greier, men likevel mer enn kanskje det de fleste ønsker å gjøre, men ikke helt får til. Men én ting skiller henne fra mange andre: Hun tar et daglig kosttilskudd som har til hensikt å bremse aldring. Novos, et selskap som utvikler vitenskapsbaserte løsninger som reduserer aldring i mennesker, er produsenten av kosttilskuddet hun tar.
Dette tilskuddet inneholder en lang rekke stoffer som blant annet har vist seg å forlenge livet til forsøksdyr, og som av ulike grunner er funnet å ha potensial til å forlenge livet til mennesker også. Novos legger vekt på at potensialet for god effekt er større når det inntas flere stoffer samtidig, selv om det nok langt ifra er slik at effektene bare kan plusses på hverandre for hvert ekstra stoff man inntar. Flere av disse stoffene finnes også i matvarer – man må bare vite hvilke som er de beste kildene.
Et stort marked
Utviklingen innen aldringsbremslandskapet, som blant annet Novos og Bryan Johnson er en del av, drives fram av forståelsen av at det kan være mye som kan gjøres for å bremse aldring utover en sunn livsstil, og at det faktum at det nå er mulig å måle selve aldringshastigheten med større presisjon. Markedet for aldringsbrems antas å være på 26 milliarder dollar i år, og forventes å dobles innen ti år. Dette inkluderer “foryngelses”klinikker, kosttilskudd og ulike biologisk alderstester. I starten var det klart flest menn som ønsket slike tjenester, men kvinner er i økende grad med på “bevegelsen”.
Kvinner er i økende grad med
Kvinner er nå med på å redefinere longevity (et langt liv med god helse), og distanserer seg fra “bio-hacking”, ved å være mindre teknokratiske og i større grad ta utgangspunkt i sosiale aspekter, som å være tilstede for de man er glad i lengst mulig. Det gjør at meditasjon, yoga, mindful spising og det å ha det bra med seg selv og andre blir en del av hjørnesteinene for å forsøke å leve lenge med en kropp som fungerer så bra som mulig, i tillegg til tiltak som kan plasseres i bio-hacking-kategorien.
Forbehold
Det er imidlertid grunn til å ta noen forbehold i dette feltet, når bedrifter har store penger å tjene på deg, og når det ikke kan sies noe annet enn at vi bare er i starten av å finne ut av hva som er de faktiske effektene av ulike tiltak i mennesker. Hvordan kan for eksempel Johnson tape for Clark, til tross for det store gapet i deres tiltak? Det kan være at flere av tiltakene til Johnson ikke fungerer så bra som han og mange andre antar. Men det kan også være at gener og eventuell mangel på “kvinnelig” tilnærming til livet, sosiale og psykiske faktorer for øvrig, og ønsket bak det å leve lengre med god helse også spiller en betydelig rolle.
Sann aldringsbrems eller bare kompensering?
Om kosttilskudd som Novos tilbyr, eller Nuchido – et annet selskap som har spesialisert seg på å øke mengden av stoffet NAD+ i kroppen. Viser seg å ikke gjøre noe reelt med selve aldringsprosessene, men bare kompenserer for redusert funksjon med økende alder, er det på mange måter kanskje ikke så nøye. For målet er likevel nådd for mange om de får økt livskvalitet fra midt i livet og ut, selv om det ikke fører til at de blir mer enn 100 år gamle. Det store spørsmålet er likevel for mange om slike tiltak faktisk kan forlenge en persons levetid utover det som anses som normalt for en som lever sunt, eller om de bare forbedrer fysisk og kognitiv funksjon uten å påvirke den grunnleggende aldringsprosessen.
Hvor sitter aldringen?
Hos Foryngelses-OL måler de det såkalte epigenomet. Det vil si hvordan genene våre uttrykkes, slik at en celle er en velfungerende øyecelle eller levercelle for eksempel, og ikke bare er en celle uten spesiell funksjon, slik de første cellene i oss etter unnfangelsen var. Hvor god oppskriften er på slike spesialiserte celler er det som måles. For med alderen blir denne oppskriften mer og mer endret, slik at cellene ikke helt vet hvem de er lenger. De er ikke 100 prosent øyeceller eller leverceller lenger, men inneholder trekk som bare andre celler bør ha, eller cellene glemmer å gjøre ting de burde ha gjort. Og mye tyder på at det er i denne haltende oppskriften at mye av selve aldringen skjer.
Det vil si at det er ikke øyet ditt eller leveren din som har slitte deler, som en gammel bil eller et gammelt kjøkken. For nye deler produseres stadig vekk i de fleste vev. Det er bare det at fabrikken som produserer delene leverer slitte, nye deler. Dette perspektivet antyder at vi kan gjenopprette oppskriften på vår yngre versjon, noe som i stor grad synes mulig hvis vi tolker forskeren David Sinclairs studier og andre lignende studier på samme måte som han gjør. Han hevder at studiene gir sterkt grunnlag for å si at vi nå kan reversere aldring i forsøksdyr.
Hvordan ville du gjort det i Foryngelses-OL?
Hva ville du tenkt om du fikk vite at du hadde en biologisk alder som var klart høyere eller lavere enn den alderen som står i passet ditt? Slike tester er nå tilgjengelig i Norge. Mange vil nok ta slike tester, noe som kan være på både godt og vondt. Det er fortsatt usikkert om de som ikke presterer så bra på slike tester vil bli mer motivert til å gjøre endringer i stedet for å føle seg nedstemte og motløse. Men Foryngelses-OL vil fortsette å bli arrangert uansett, og vil utvilsomt bidra til mer innsikt i hva som er mulig å få til når det gjelder aldringsbrems.
