Bedre helse gjennom mental tilpasningsevne – resiliens 

Tekst: Børge A. Fagerli Jeg har jobbet som coach og fysisk/mental trener i mange år, og for meg er en coachingprosess noe som kan foregå på ulike nivåer. Noen ønsker å jobbe med et enkelt problem, eller en kategori av problemer, mens andre ønsker å endre livssituasjonen sin, eller tanker og holdninger som står i […]

Tekst: Børge A. Fagerli

Jeg har jobbet som coach og fysisk/mental trener i mange år, og for meg er en coachingprosess noe som kan foregå på ulike nivåer. Noen ønsker å jobbe med et enkelt problem, eller en kategori av problemer, mens andre ønsker å endre livssituasjonen sin, eller tanker og holdninger som står i veien for å ha et godt liv. 

Jeg tror menneskekroppen har en evne til å helbrede seg selv som går langt utover det de fleste gir den anerkjennelse for, så fremt de riktige forholdene er til stede. 

Kelly A. Turner har gjennom sin forskning i Radical Remission Project (1) og boka Radical Remission vist at det er 9 sentrale faktorer som går igjen hos mennesker som har blitt frisk fra alvorlige sykdommer: 

1. Kostholdsendring 

2. Ta kontroll over egen helse (autonomi) 

3. Følg intuisjonen 

4. Urter og kosttilskudd (her tenker jeg nok at troen på at det virker er vel så viktig, da forskningen spriker mye) 

5. Slippe taket i undertrykte følelser 

6. Øke positive følelser 

7. Støtteapparat, sosiale faktorer og nettverk 

8. En dypere spirituell kobling 

9. En dypere mening med livet 

For akkurat denne artikkelen ønsker jeg å fokusere på emosjonell regulering, og det mentale stresset med tilværelsen – mer spesifikt konseptet Resiliens. 

Resiliens – eller motstandsdyktighet – bygges av å skape positive tilpasninger av negative hendelser. Det handler også om å være forberedt på at livet er en endeløs rekke av utfordringer, men at du har styrken, evnen og ressursene til å tåle det. 

Når mennesker er engstelige og bekymret blir de opphengte i å forhindre smerte i fremtiden. Det er bedre å lære seg å håndtere denne smerten bedre i fremtiden.  

Det sies at Buddha en gang spurte en student: 

“Hvis en person blir truffet av en pil, er det smertefullt? 

Hvis personen blir truffet av en andre pil, er det enda mer smertefullt? 

I livet kan vi ikke alltid kontrollere den første pilen. 

Den andre pilen er vår reaksjon og vår tolkning av at vi ble truffet av den første. 

Denne andre pilen er valgfri.”  

Dette forstås som at smerte er uunngåelig, men at lidelse kommer an på hvilken betydning vi tillegger smerten. Det er den smerten du skaper etterpå når du forsøker å finne en mening med at du ble truffet av pilen. “Så typisk meg, hvorfor er jeg alltid så uheldig?” 

Den smerten du har mest kontroll over er den psykologiske. En viss mengde psykologisk smerte kan faktisk gjøre deg mentalt sterkere. Målet i livet bør altså ikke være å bli kvitt smerte, men å håndtere og kanalisere den til noe nyttig. 

Den første smerten kan være din feil, men det trenger ikke å være det. Den psykologiske smerten er alltid ditt ansvar. Du velger å konstruere narrativet eller historien som skaper denne smerten. 

Så lærdommen blir denne: Skap de historiene og narrativene som fører til positive utfall, og unngå de som fører til negative utfall. 

Et høyere formål gjør meningsløs lidelse til et meningsfylt offer, så du må finne eller skape en hensikt – en høyere mening for klienten din. Dette gjør du ved å spørre: “Hvordan kan du gjøre dette til en av de beste tingene som noen gang har skjedd deg?” 

Unngå katastrofisering, eller katastrofal tenkning. 

Dette er når noen antar det verste scenariet eller antar at ting er mye verre enn de faktisk er. Det er en form for forvrengt tenkning, også kalt kognitiv forvrengning

På sosiale medier får folk belønning for å oppleve noe vondt. Kulturen vår styres av de ekstreme menneskelige opplevelsene. En liten del av oss liker drama og smerte. 

Hvordan du velger å forholde deg til smerte handler imidlertid om hva du ønsker å forplikte deg til.  

Tematikken går igjen i det meste av forskning, som for eksempel den ledende psykologen Susan Kobasa som sier det er tre elementer som er felles for mennesker som utvikler resiliens (2): 

  1. Resiliente mennesker ser på en vanskelighet som en utfordring, ikke som en lammende hendelse. De ser på sine feil som lærdom og mulighet for vekst. De ser ikke på dem som en negativ refleksjon over egne evner eller verdi. 
  2. Resiliente mennesker er forpliktet til sine liv og sine mål. De har en god grunn til å stå opp om morgenen. Engasjement er ikke bare begrenset til arbeidet deres. De forplikter seg til sine relasjoner, vennskap, sakene de bryr seg om, og eventuelt sin religiøse eller åndelige tro. 
  3. Resiliente mennesker bruker tid og energi på å fokusere på situasjoner og hendelser som de har kontroll over. Fordi de legger innsatsen der de kan ha størst effekt, føler de seg styrket og selvsikre. De som bruker tid på å bekymre seg for ukontrollerbare hendelser kan ofte føle seg fortapt, hjelpeløse og maktesløse til å iverksette tiltak. 

Hvordan du ser på motgang og stress påvirker i stor grad hvordan du lykkes og om du gjør det. Dette er en av de viktigste grunnene til at det er så viktig å ha en robust tankegang. Du blir ikke resilient av å føle deg bra hele tida. 

Du blir resilient av å bli god på å ha det dårlig. 

Du kommer nemlig til å mislykkes fra tid til annen. Det er en uunngåelig del av livet at du gjør feil og får deg en på trynet. Den eneste måten å unngå dette 100% på er å leve en lukket og ensformig tilværelse, der du aldri prøver noe nytt eller tar noen form for risiko. 

Jeg tror og håper av svært få ønsker et slikt liv! 

På samme måte som den fysiske styrken i en muskel økes av å utsettes for belastning, blir også den mentale styrken i hjernen økt av å håndtere utfordringer. De som lever skjermede liv eller som forventer at omgivelsene og verden rundt dem skal spare de for vanskelige opplevelser og inntrykk ender opp med å bli svakere og svakere – de blir mer og mer skjøre. 

Så spørsmålet du bør stille deg selv er: 

“Hvordan kan jeg gjøre denne utfordringen morsom/spennende/givende?” 

eller 

“Hvordan kan jeg gjøre dette til noe av det beste som har skjedd meg – hvordan kan jeg bli sterkere av dette?” 

Måten du ser deg selv på er måten du ønsker å bli sett av andre. Hvis du skaper en verdi om å være en motstandsdyktig person, vil du bli motivert til å vise verden hvor motstandsdyktig du faktisk er. Det vil bli en ny identitet. 

Resiliente mennesker: 

• har solide mål, og et ønske om å nå disse målene.
• bryter ned både målene og smerten de opplever i livet sitt i mindre og mer overkommelige deler
• er empatiske og medfølende, men de kaster ikke bort tid på å bekymre seg for hva andre synes om dem. De opprettholder sunne forhold, men bøyer seg ikke for gruppepress.
• anerkjenner smerte og trussel, men ser straks etter løsninger og vekstmuligheter.
• tenker aldri på seg selv som ofre – de fokuserer sin tid og energi på å endre tingene de har kontroll over, og kaster ikke bort tiden med å fokusere på det de ikke har kontroll over. Ingen kan kontrollere naturkatastrofer, genmateriale, eller hva folk mener og sier om hverandre.
• tenker på noe større enn seg selv, de gjør risikoen de tar VERDT noe. En veldedig sak, en visjon og misjon for seg selv, en dypere mening.
• stiller spørsmål til tankene sine. Innover optimist, utover pessimist. Håpløshet dreper mennesker og kan oppstå fra urealistisk optimisme om at noen skal komme å redde dem fra alt. De som tilpasser seg og forsøker å finne mening i det meningsløse, er de som overlever.
• lærer fra både feil og suksesser
• velger reaksjonen sin med omhu, og ser på sine triggere med nysgjerrighet
• vet at situasjonen ikke er permanent
• skaper gode relasjoner – et sikkerhetsnett med gode mennesker rundt seg som stiller opp når det trengs.

Anbefalte spørsmål for deg som ønsker å bli mer resilient: 

  1. Hva er en utfordring eller smerte som du vil håndtere bedre?
  2. Hvilken del av dette er den reelle smerten, og hvilken del er din tolkning/holdning?
  3. Hvor håndterbart føles dette for deg akkurat nå? (ved behov brytes det ned i mindre overkommelige deler)
  4. Identifiser hvilke historier og narrativ du har rundt dette, sog utforsk sannhetsverdien i dem (se etter bevis, og se etter alternative perspektiver).
  5. Hvilken dypere mening kan du finne med dette? Hva kommer til å gjøre dette verdt det når du kommer deg gjennom det? Kan du finne ressurser, styrke og vekstmuligheter i det? (Dette trinnet kan naturlig nok kreve litt tid).
  6. Hva er det første (og minst krevende) steget du kan ta i en nyttig retning for deg selv?
  7. Hvilke mennesker har du i livet ditt som kan støtte deg? Kan du dele utfordringen din med dem, og i så fall kan de støtte deg og hjelpe deg? Hvordan kan du formulere deg sånn at de ikke behandler deg som et offer, men bidrar til at du utvikler din resiliens?

Børge A. Fagerli 

Coach og Mentor 

Referanser: 

  1. https://radicalremission.com  
  2. https://doi.org/10.1037/0022-3514.45.4.839