Search
Close this search box.

STRESS

Tekst: Anette Aarsland Vi kan stadig lese at stress i seg selv ikke er farlig, men at det er når stresset blir lagret, eller langvarig, det først kan utgjøre en trussel for helsa vår. Hvorfor er det så farlig med dette langvarige stresset? Du har helt sikkert hørt om «fight or flight»-delen av det autonome […]

STRESS

Tekst: Anette Aarsland

Vi kan stadig lese at stress i seg selv ikke er farlig, men at det er når stresset blir lagret, eller langvarig, det først kan utgjøre en trussel for helsa vår.

Hvorfor er det så farlig med dette langvarige stresset?

Du har helt sikkert hørt om «fight or flight»-delen av det autonome nervesystemet? Eller den sympatiske delen som er det korrekte navnet. Og dette er virkelig på mange måter en sympatisk del, for hadde det ikke vært for denne delen av nervesystemet så hadde ingen av oss faktisk vært her i dag. Når vi opplever en reell fare som en ulykke eller et overfall vil vi automatisk oppleve en aktivering av sympatikus. All energi vil gå til de store muskelgruppene i armer og ben slik at vi kan oppleve å få superkrefter for best mulig å skulle komme oss unna, eller bekjempe faren.

Mødre har til og med klart å løfte biler vekk om barnet deres har havnet under en bil!

Men når all energi går til de store muskelgruppene i armer og ben så går den samtidig vekk fra immunforsvaret og fordøyelsesorganene våre. Vi kan altså ikke bekjempe farer utenifra og innenifra på samme tid.

Stress i dagens samfunn

I dagens samfunn er det heldigvis svært få ville dyr i gatene, og heldigvis så er det også sjelden vi opplever reelle overfall eller alvorlige ulykker. Utfordringen i dag er derimot at vi stresser mens vi sitter i ro. Vi stresser ved å multitaske, bekymre oss for barn eller foreldre, ved stadig å være flinke piker eller gutter, prestere på topp på alle arenaer og aldri ta oss tid til å lytte til våre faktiske behov.

Aktiveringen av sympatikus uten reell fare

Det er bare det at reptilhjernen vår, eller den eldste delen av hjernen vår, vet ikke forskjell på om du faktisk er i reell fare eller om du har 100 ubesvarte, og tilsynelatende viktige, eposter. Derfor aktiveres sympatikus, eller «fight or flight» i et forsøk på å forsvare deg uten at det faktisk er noe reelt å forsvare deg mot. Du får ingen glede av å ha masse krefter i armer og ben når du faktisk sitter i ro. I stedet får du et dårlig fungerende immunforsvar og en hjerne som sliter med å tenke klart samt med å ta kloke beslutninger.

Om du har hørt om «fight or flight» har du kanskje hørt om motsatsen også? Min erfaring er at de færreste har det. Motsatsen heter parasympatikus, men på engelsk kalles den for «rest and digest». Hvil og fordøy.

Den største komponenten i parasympatikus er vagusnerven, den største beroligende nerven i kroppen vår som har en enorm betydning både for immunforsvaret og fordøyelsen. Når vagusnerven fungerer som den skal er den virkelig nærmest som et lite mirakel.

Vagusnerven og immunforsvaret

Når det gjelder immunforsvaret vårt så begynner all sykdom som en stille inflammasjon. Om vagusnerven fungerer som den skal vil det bli sendt signaler fra organet hvor denne inflammasjonen oppstår gjennom vagusnerven med beskjed til hjernen alla: « Hallo, det er en liten begynnende inflammasjon i hennes venstre nyre!» Og hjernen vil respondere med å sende ut betennelsesdempende stoffer gjennom vagusnerven ut i blodbanene slik at inflammasjonen bekjempes og blir borte.

På samme måte blir det sendt stadige signaler mellom tarmene og hjernen gjennom vagusnerven. Om jeg spiser en gulrot vil det for eksempel bli sendt signaler fra tarmene gjennom vagusnerven med beskjed til hjernen «Hallo, nå har hun akkurat spist en gulrot», og hjernen vil respondere ved å sende ut de riktige enzymene for å fordøye denne gulroten. Hadde jeg spist en blodig biff hadde det vært behov for helt andre enzymer, som også hadde blitt sendt ut via vagusnerven.

Ved langvarig stress derimot vil ikke vagusnerven fungere som den skal. Det blir nesten som en elektrisk kabel som opplever et strømbrudd. Hjernen vil aldri få beskjed om en begynnende inflammasjon og inflammasjonen kan få utvikle seg til en betennelse eller til mer alvorlig sykdom. På samme måte vil hjernen aldri få beskjed om hva vi faktisk har spist, og det vil bli sendt ut vilkårlige enzymer som ikke bidrar til en optimal fordøyelse.

Langvarig stress som en helseutfordring

Så som du skjønner er det kanskje ikke å rart at flere hevder at nettopp langvarig stress er en av de største ( om ikke DEN største ) helsetruslene i vårt århundre.

Den aller enkleste måten å komme fra «fight or flight» til «rest and digest» på er ved å trene på langsomme utpust! Når du lærer å benytte nedre del av lungene dine vil du sørge for en langt større balanse mellom «fight or flight» og «rest and digest» som er akkurat det vi trenger for en aktivert vagusnerve, større indre ro, bedre fokus og et aktivert immunforsvar.