Search
Close this search box.

Stress påvirker syklusen din!

Tekst: Tone Ollestad At stress har et dårlig rykte, er ikke noe nytt. Det assosieres med bl.a. hjerteproblemer, vektøkning, angst og nedsatt immunforsvar. Og med en kvinnelig hormonsyklus kan dette stresset i tillegg påvirke oss på måter man helst skulle vært foruten: Sterkere mensensmerter, ustabil sykluslengde, ingen eggløsning, hormonell ubalanse og manglende evne til å […]

Stress påvirker syklusen din!

Tekst: Tone Ollestad

At stress har et dårlig rykte, er ikke noe nytt. Det assosieres med bl.a. hjerteproblemer, vektøkning, angst og nedsatt immunforsvar. Og med en kvinnelig hormonsyklus kan dette stresset i tillegg påvirke oss på måter man helst skulle vært foruten:

Sterkere mensensmerter, ustabil sykluslengde, ingen eggløsning, hormonell ubalanse og manglende evne til å holde tårene tilbake. For å nevne noen.

Kan forhindre eggløsning

Når kroppen opplever stress, har dette en sterk påvirkning på hypothalamus, delen av mellomhjernen som produserer og skiller ut hormoner. Hypothalamus er et kontrollorgan som styrer en drøss livsnødvendige funksjoner som fordøyelse, respirasjon, seksualfunksjoner, kroppstemperatur, døgnrytme og følelsesmessige reaksjoner.

Med andre ord, et organ man helst vil ha i vater.

Under mye stress reduserer hypothalamus signalet til hypofysen, en hormonproduserende kjertel, som igjen reduserer produksjonen av hormonene FSH* og LH**, to hormoner essensielle for eggløsning.

Men jeg er jo ikke stressa?

Hørt den før. Stresset som ødelegger for en sunn syklus, er ikke begrenset til jeg-rekker-ikke-bussen-stress. Stress for kroppen er også de bekymringene og uroen du går og kverner på dag etter dag. Det er også mangel på nok søvn og fravær av pauser i hverdagen.

Dette stresset øker produksjonen av kortisol, også kalt stresshormonet. Kortisol er det livsviktige “kjemp eller flykt”-hormonet som får deg gjennom utfordringer som infeksjoner eller fare. Kortisol er bra på kort sikt.

Økt kortisolnivå dag etter dag, derimot, vil det ha en rekke mindre fordelaktige konsekvenser: bl.a. vil det stjele proteiner fra musklene dine, redusere følsomheten din til insulin, svekke immunforsvaret ditt, bryte ned skjelettmuskulaturen din og (som tidligere nevnt) hindre eggløsning.

Du er ikke den samme fra dag til dag.

Hormonnivået ditt endrer seg gjennom syklusen din, og det gjør også energinivået ditt, samt ditt behov for å hvile. I lutealfasen har kroppen mer behov for å hvile enn i follikkelfasen, og du har ikke det uovervinnelige energinivået du har under eggløsning.

Dersom du da i lutealfasen lever like hektisk som i fertilitetsvinduet, er du dømt til det månedlige sammenbruddet hvor du trykker i deg iskrem og føler at du ikke får til noen ting.

I lutealfasen produserer du hormonet progesteron, som har en beroligende effekt på kropp og psyke. Dette produserer du kun når du har eggløsning. Men selv med eggløsning kan stress svekke produksjonen. Lavt progesteronnivå er relatert til bl.a. PMS, smertefull menstruasjon og nedsatt humør. Dette er blant de vanligste hormonbalansene hos kvinner.

Kroppen din er utrolig intelligent. Hvis den merker i fertilitetsvinduet ditt at du er under store mengder press, kan kroppen utsette eggløsning med noen par dager. Da vil mensen komme noen dager senere enn ventet, og med det kommer graviditetsparanoiaen eller -håpet.

Tips! Om du er noen dager sen og lurer på om du kan være gravid, så kan det være verdt å tenke tilbake ca. 14 dager i tid. Lutealfasen (fasen mellom eggløsning og neste mens) varer i maks to uker, så om du stresset mye to uker tidligere, kan det være at selve eggløsningen var sen, og mensen blir da sen som en konsekvens av dette.

Så hvordan redusere stresset?

For mange kvinner handler det om å tillate seg å ikke alltid sette andre sine behov foran sine egne. Det er ikke egoistisk å ta vare på egen helse. Vi er mange som går rundt og tenker på alt vi burde eller skulle ha gjort.

For noen kan det også være hjelpsomt å vite hvordan for mye stress påvirker oss, være nok til å klare å “unne” oss pauser. Føles det fremdeles egoistisk for deg å hvile, tenk på det slik: Når du selv har mer overskudd, kan du være til større glede og hjelp for dem rundt deg.

Er det vanskelig å finne tid til pauser i tidsklemma, start med nattesøvn. Søvn alene er ikke nok, men det er et veldig godt sted å starte. Søvnkvaliteten din kan forbedres ved små tiltak som å unngå å drikke alkohol, scrolle eller spise store måltider før leggetid.

Andre ting som reduserer stress er å ta pauser i hverdagen hvor du gjør noe du liker bare fordi du liker det (ikke fordi det er produktivt), få orgasmer, reduser koffeininntaket, heng med venner og mediter. Det kan virke som simple tiltak, men det er bevist at de har en effekt på å balansere hormonene dine.

Helt til slutt, husk at du ikke er satt på jorda for å være produktiv. Å hvile er en livsrett. Å hvile er nødvendig for god helse, sunn syklus og balanserte hormoner. Syklusen din trenger ikke å være synonym med trøbbel, ubehag og månedlige sammenbrudd. Lutealfasen er som en innebygd klokke som hver måned minner deg på at du trenger hvile. Lytt til den.

*follikkelstimulerende hormon **luteiniserende hormon

Kilder:

https://sml.snl.no/hypothalamus

https://sml.snl.no/kortisol

Briden, L. (2018). Period Repair Manual. Milton Keynes: Lightning Source.

Gottfried, S. (2021). Women, Food & Hormones. London: Piatkus.

Gottfried, S. (2013). The Hormone Cure. New York: Scribner.