Tekst: Gunvor Marie Dyrdal
God livskvalitet, som trivsel, livsglede, engasjement og positive følelser, er viktig for oss mennesker. Den er også positivt relatert til helse og levealder, samfunnsliv og hvordan vi har det på jobb og i familien (Nes et al, 2021). I Norge er livskvaliteten relativt høy og stabil. Likevel har vi sett en nedgang de senere år. Dette gjelder særlig blant de unge (Nes et al, 2021).
Når forskere snakker om hva som skaper gode liv ser de på subjektive opplevelser og følelser, som for eksempel mening i livet og mestring, glede og tilfredshet. I tillegg omfatter god livskvalitet fravær av negative følelser og psykiske plager. I noen tilfeller inkluderes også mer objektive levekårsindikatorer, som inntekt, boligtype og nabolag, og samfunnsdeltagelse (Nes et al, 2021).
Men ikke bare forskere er opptatt av hva som skaper gode liv. Helt siden menneskene begynte å reflektere over egen eksistens har det fantes tenkere og religioner som har fundert over opplevelsen av lykke og hva som skaper gode liv. Aristoteles hevdet at lykke handler om å bruke sine potensialer, uttrykke sin «daimon», sin kraft eller sitt indre potensiale. Og han hevdet at vi gjennom dette skaper meningsfulle liv. Lykken anså han å være et resultat av å leve i tråd med seg selv gjennom å benytte eller leve ut egne potensialer. Det holder altså ikke kun å inneha gode kvaliteter som mot, generøsitet eller selvkontroll – man må også bruke disse i rasjonell handling (Reese, 2019).
For Aristoteles er derfor ikke lykke det vi kanskje automatisk tenker på lykke som: en mer eller mindre intens følelse. For Aristoteles resulterer lykken av å manifestere våre medfødte praktiske og teoretiske disposisjoner (Reese, 2019). Altså at vi bruker vårt mot, vår rettferdighet, kreativitet, selvkontroll, innsikt, forståelse og teoretiske klokskap eller visdom i praksis.
Aristoteles´ syn på lykke har gitt opphav til begrepet Eudaimoni, som fortsatt benyttes i dag. Vi forskere tenker på eudaimoni som den strevsomme lykken, den vi må jobbe for å oppnå. Den som resulterer fra at vi bruker oss selv og våre medfødte kvaliteter og styrker, vår motivasjon og innsats. Dette kan for eksempel være lykken vi kan tenke oss at Cecilie Skog kjente da hun gikk på ski til Sydpolen. Eller lykken vi opplever når vi har oppnådd noe vi har jobbet for over tid: å strikke en vanskelig genser, å gjennomføre en vellykket bursdagsfest, å komme i mål med et stort og viktig prosjekt, å mestre sykling.
Men dette er ikke den eneste formen for lykke vi kan oppleve. Andre filosofer hevdet nemlig at lykke er et resultat av sanselig nytelse og behag. Dette har gitt opphav til begrepet «hedonisk» lykke, som handler om følelsen vi kjenner når vi nyter et godt måltid mat eller seksuell intimitet, er på en bra konsert, slapper av på stranden med sol på kroppen og en paraplydrink i hånden. Dette gir også en følelse av lykke, men denne utløses av helt andre faktorer enn strev og slit.
Når vi vet at det å leve gode liv og oppleve lykke og positive følelser er viktig for å sikre god fysisk og psykisk helse, hva kan vi selv gjøre for å oppleve mer lykke og glede i hverdagen?
En oppsummering av forskningsfunn gjort av New Economic Foundation (NEF) i 2008 viste at fem faktorer har mye å si for hvordan vi har det (Aked, Marcs, Cordon, & Thompson, 2008). Disse fem faktorene har Helsedirektoratet og Rådet for Psykisk Helse utviklet til et folkehelsetiltak som det idag gjøres forsl´kning på effekten av. På samme måte som vi anbefales å spise fem porsjoner frukt og grønt om dagen for å ivareta vår fysiske helse anbefales vi å GJØRE fem om dagen for å øke vår hverdagsglede. Kampanjen består av både kurs og videoer, og jeg anbefaler deg å teste disse aktivitetene her om du ikke allerede er i gang. (https://psykiskhelse.no/kurs/hverdagsglede/)
De fem aktivitetene omfatter både å bruke oss selv (eudaimoni) og behagelige opplevelser (hedoni)om omfatter å gi, være oppmerksom, lære nye ting, være fysisk aktiv og styrke relasjoner til andre.
Å gi handler om meningen du får når du opplever å kunne bidra til samfunnet og til folk rundt deg. Følelsen av at det du bidrar med har verdi. Det handler om å gi av tiden og oppmerksomheten din, ikke gi gaver eller ting. Forskning viser at å bidra positivt til andre aktiverer områder i hjernen vår som er knyttet til lykke, velvære og de sentrene som styrer belønning og gir oss gode følelser.
Å være oppmerksom handler om å være til stede i det du gjør og opplever i øyeblikket. Det er gjennom sanseopplevelsene våre vi erfarer og lever livet. Alle våre sanseerfaringer skjer i øyeblikket – her og nå. Vi kan ikke erfare en smak etter at maten er spist – da er smaksopplevelsen borte og det eneste vi sitter igjen med er minnet om smaken. Om vi ikke virkelig var oppmerksomme på hva vi smakte har vi kanskje ikke minnet engang – bare en svak formening om hva vi TROR eller FORVENTER at smaken ville ha vært. Dette gjelder også i andre områder av livet. Det er kun gjennom å være mentalt til stede at vi kan (opp)leve livet: samtalen med vennene, lytte til historien sønnen din forteller. Du må være koblet på øyeblikket for å få det med deg. Du har kanskje selv erfart hvor frustrerende det er å fortelle en historie til noen du merker er for opptatt med telefonen sin eller andre ting til virkelig å lytte til det du sier? Dette skaper avstand heller enn samhold og nærhet. Og det røver øyeblikkene fra oss – de som utgjør selve livet.
Den gode nyheten er at å være oppmerksom er noe vi kan trene på! En måte er gjennom mindfulnesstrening, som har vist å gi økt glede, bedre immunforsvar, bedre regulering av emosjoner og mindre stress. Så her er det bare å komme igang med å vekke sansene sine til live.
Lære nye ting. Vi mennesker er naturlig nysgjerrige. Barn lærer nye ting hver dag. De vokser. Trives. Utforsker og utvikler seg. Det som er synd er at vi ofte stopper denne lærelysten og utviklingen når vi blir eldre. Likevel viser forskning at å lære nye ting gir økt velvære. Å lære noe nytt betyr ikke at du må starte på en ny utdanning eller delta på kurs. I stedet kan det handle om å lære små nye ting i hverdagen: en ny matoppskrift, et nytt språk, lære å spille gitar, lære navnet på fuglene eller buskene i nabolaget. Forskning viser at læring endrer hjernen vår, for hver gang vi lærer noe nytt dannes nye koblinger i hjernen. Hjernen vår er plastisk, og vi kan lære gjennom hele livet.
Fysisk aktivitet er viktig for hvordan vi føler oss, og for hvordan kroppen fungerer i det daglige. Etter en treningsøkt kan kroppen kjennes god sliten, vi kan kjenne høyere grad av vitalitet, og overskudd, humøret er bedre, og vi har flere positive tanker og følelser. Å være fysisk aktiv har flere positive effekter både på vår fysiske og mentale helse, som for eksempel bedre hukommelse, økt evne til læring, bedre mestring, og bedre søvn. Vi trenger ikke å trene veldig hardt eller gå på treningsstudio for å oppleve de positive effektene av endorfinene – eller «lykkehormonene» – som utløses i hjernen ved fysisk aktivitet. Det holder å gå en tur, danse, ta trappene heller enn heisen, sykle til jobb, eller løpe etter barna på lekeplassen. Ifølge Helsedirektoratet er 30 minutter daglig aktivitet er nok til å gi en positiv helsemessig effekt – og få oss til å føle oss bra.
Relasjoner er ifølge all forskning det viktigste for vår mentale helse og vårt velvære. Den strengeste straffen mennesker kan få er utestengelse og isolasjon, og dette praktiseres også i fengsel. Relasjoner gir oss støtte og trøst når vi trenger det, tilhørighet, og det bidrar til å utløse viktige signalstoffer og hormoner som bidrar til følelser av kjærlighet og samhold. Sosiale relasjoner kan motvirke psykisk uhelse. Å ha noen å dele utfordringer med kan hjelpe deg å takle livet bedre, og er bakgrunnen for opprettelse av støttegrupper og erfaringsmessige fellesskap som for eksempel barselgrupper.
Verdensdagen for psykisk helse har i 2022 temaet ²Vi trenger hverandre #løftblikket². Dette er den viktigste faktoren for vår lykke, å føle tilhørighet og inkludering i sosiale relasjoner. Så hvordan sikrer du din egen og andres lykke? Som ordtaket sier: en delt glede er dobbel glede, en delt sorg er halv sorg.
Men glem heller ikke å fylle på med de andre fire daglige dosene av lykkeaktiviteter! Du kan nemlig være litt «din egen lykkes smed».
Referanser:
Aked, J., Marcs, N., Cordon, C., & Thompson, S. (2008). Five ways to wellbeing. NEF
Nes, R. B. et al, (2021). Livskvalitet i Norge. Folkehelserapporten. https://www.fhi.no/nettpub/hin/samfunn/livskvalitet-i-norge/
Reece, B. C. (2019). Happiness According to Aristotle. CHS Research Bulletin, 7. http://nrs.harvard.edu/urn- 3:hlnc.essay:ReeceB.Happiness_According_to_Aristotle.2019
