Tekst: Bente Kristensen
Noen investerer i aksjer, andre i smykker eller dyre vesker. Jeg har investert i litt av hvert, men det er liten tvil om hvilke av mine investeringer som har gitt meg størst avkastning. Det er definitivt alle reisene jeg har vært på.
Jeg har vært i nærmere 80 land, og alle har de beriket livet mitt på en eller annen måte. Jeg har vært på ekstremt luksuriøse reiser, og jeg har vært på de mest primitive med mus og kakkelakker på rommet. Jeg har sovet i de diggeste sengene på 5 stjerners hotell, og jeg har sovet rett på gulvet med bare et skittent ullteppe hjemme hos en familie i Bolivia. Jeg har spist russisk kaviar og drukket dyr champagne på cruise, og jeg har sittet på gulvet i en jordhytte i Uganda og spist med hendene fra den samme bollen som alle andre.
En av de største gledene jeg får av å reise er møtene med menneskene jeg treffer på min vei. Jeg har møtt så utrolig mange spennende folk. Noen av de mest gjestfrie har vært dem som har hatt minst i form at materielle goder. Jeg husker da venninnen min og jeg vandret rundt i en fattig landsby i Myanmar og «alle» ville prate med oss (selv om vi ikke skjønte hverandres språk). En familie inviterte oss på te, og de klarte å oppspore en mann i landsbyen som snakket engelsk sånn at vi kunne kommunisere lettere.
Damene i huset syntes det var veldig gøy å pynte oss med lokal sminke som ble laget fra røttene fra et tre og som ble smurt utover ansiktene våre. Mens vi satt der dukket det opp noen munker som gikk på sin daglige runde for å samle inn mat for å fylle sine mager. De hadde en bolle hver og i den ble det samlet inn små smakebiter fra de ulike hjemmene som hadde mulighet til å avse litt mat.
Overalt hvor vi dro i Myanmar kom det folk bort til oss som ville prate med oss eller som ville ta bilder av oss (de var få turister i landet da vi var der). Jeg tenker på hvordan det er i Norge som kontrast. Hadde det gått noen turister fra Myanmar rundt i nabolaget mitt så er jeg rimelig sikker på at de ikke hadde blitt invitert inn på te til noen eller blitt stoppet av folk som ville prate med dem.
En reise å se frem til
Menneskemøtene kombinert med kunnskap om ulike lands historie, kultur, politikk og samfunn har ført til at jeg har fått nye perspektiv, og at jeg har utviklet meg og blitt litt klokere, mer åpen og ydmyk. Å reise gjør også godt for min mentale helse.
Jeg fikk nok interessen for reising inn med morsmelken. Faren min jobbet med cruisebåter i alle år og moren min var reiseleder. Vi flyttet mye i oppveksten min, både i Norge og utlandet, og dette fortsatte jeg med da jeg ble voksen. Så fort jeg var ferdig med videregående satte jeg meg på første fly til San Diego i California hvor jeg studerte i 4 år. Deretter utforsket jeg Latin-Amerika i et halvt år før jeg studerte videre i Australia i 3,5 år.
Jeg har til enhver tid flere reiser planlagt. Halve gleden med å reise er for meg det å kunne glede meg til avreise. Jeg er veldig god på å leve her og nå, men jeg elsker å ha en reise (eller fem) å se frem til. En reise trenger ikke å være langt av gårde eller til et annet land. Jeg elsker å utforske vårt eget vakre land, og en hyttetur med gode venner er helt topp (og mer miljø- og lommebokvennlig). Jeg er selv så heldig å ha hytta på vakre Sommarøy utenfor Tromsø, og der tilbringer jeg så mye tid jeg kan. Der får jeg virkelig ladet batteriet og tilfredsstilt behovet mitt for ro, vakre sandstrender, turkist hav og nydelige naturopplevelser.
Å reise setter livet i perspektiv
Jeg har tidligere jobbet som kommunikasjonsrådgiver i Plan Norge, og i min tid der besøkte jeg mange av Plans prosjekter rundt om i verden. Jeg har også på egenhånd reist i mange fattige land. Disse reisene har definitivt gjort noe med meg og har satt mitt eget liv i perspektiv. De har også bidratt til et stort ønske om å hjelpe dem som ikke er like privilegerte som meg selv. Jeg tenker at vi alle kan gjøre noe for at andre skal få det bedre, og det trenger ikke nødvendigvis å koste penger. Noen ganger kan et smil være nok! Eller en kan melde seg som blodgiver eller som frivillig i en organisasjon. Jeg har blant annet jobbet som frivillig i Amnesty og som flyktningguide gjennom Røde Kors.
Reising har definitivt gjort meg mer bevisst på hvor heldig jeg er som har vokst opp i et land hvor jeg aldri har måtte være bekymret for om jeg har mat å spise eller om det finnes dopapir i butikken eller vann i dusjen. Jeg er også utrolig takknemlig for at jeg bor i et trygt land hvor jeg har den luksusen at jeg kan vandre rundt stort sett hvor som helst til fots uten å være redd (noe jeg er veldig glad i). Dette er ikke noe jeg tar for gitt, og jeg vet at mange andre i verden ikke kan det.
Jeg var nylig i Brasil, og der besøkte jeg en brasiliansk venninne, Lou, som jeg ikke hadde sett på 30 år. Vi bodde sammen i San Diego da vi begge studerte der på begynnelsen av 1990-tallet. Jeg spurte Lou om hun hadde blitt ranet noen gang. Svaret var «mange ganger», og vi snakker væpnede ran! Lou og mannen hadde nylig begge gått til innkjøp av skuddsikre biler for å føle seg tryggere når de kjører rundt i hjembyen sin, Sao Paulo. Jeg må legge til at jeg har vært i Brasil seks ganger og jeg har aldri blitt ranet, men som alltid så er det lurt å ta sine forhåndsregler og gjøre research før en reiser.
Matopplevelser utenom det vanlige
En ting jeg setter stor pris på når jeg er på tur er å utforske maten på de forskjellige stedene jeg besøker. Det finnes så utrolig mye god og spennende mat. Men jeg må innrømme at det ikke er all mat jeg klarer å spise. Jeg husker da jeg var i det afrikanske landet Malawi for mange år siden og vi kjørte langs landeveien. Overalt passerte vi folk som sto og solgte spyd med noe jeg ikke klarte å se hva var fra bilvinduet. Jeg ba sjåføren stoppe sånn at jeg kunne se hva som ble solgt. Må si jeg ble paff da jeg så at på hvert spyd var det tredd 4-5 mus med pels og hale. Spydene ble solgt for ca. 2 kr. Jeg ble fortalt at folk spiste både pelsen og halen. Saltet festet seg visstnok mye bedre når det var pels på musene!
Det å spise seg mett er ikke en selvfølge for alle i verden, og selv om en kan spise seg mett kan det være lite variasjon i kosten. Jeg har arrangert flere reiser til Cuba, og jeg husker en guide der som sa følgende til oss: «Dere vet ikke hvor heldige dere er. Hver dag har dere valget mellom hva dere vil spise. Dere kan velge om dere vil ha pizza, fisk eller kjøtt. De fleste cubanere har ikke denne valgmuligheten. Vi spiser mer eller mindre det samme hver dag – ris, bønner og kanskje et egg eller avocado. Hvis vi er heldige, får vi kanskje en pølse. Veldig sjeldent spiser vi ordentlig kjøtt eller fisk. Kjøtt kanskje en gang i måneden og fisk kanskje en gang i året». Sånne kommentarer fester seg hos meg, og jeg har blitt mye mer bevisst på å sette pris på ting jeg tidligere tok for gitt.
Menneskemøtene
En av de største gledene jeg får av å reise er som sagt møtene med menneskene jeg treffer på min vei. Noen av mine beste venner har jeg fått gjennom reising – både norske og utenlandske. Disse menneskene beriker livet mitt i stor grad, og det er fantastisk å ha venner fra alle verdens hjørner.
I tillegg til jobben min som coach, mental trener og kursholder, arrangerer jeg innimellom reiser hvor jeg tar med folk på tur. Det kan være til steder som Cuba, Sri Lanka, Spania eller Sommarøy. På disse reisene er det veldig mange som reiser alene uten å kjenne noen av de andre deltakerne. Når de reiser hjem, har de fleste fått med seg nye venner i bagasjen.
Det er noe eget med å være en gjeng sammen på tur. En opplever et fellesskap som er godt å være i. Vi lærer av og om hverandre samtidig som vi blir bedre kjent med oss selv. Vi støtter hverandre, og deler gleder og sorger. Gråter en skvett kan det også hende at vi gjør! Latter er det definitivt mye av.
Mange av dem som har vært med meg på tur har hatt et høyt stressnivå, og det er så godt å se hvordan stresset gradvis gir slipp gjennom reisen. Og hvordan livskvaliteten øker. Gode opplevelser i andre omgivelser kan gi oss et deilig avbrekk fra den daglige rutinen, og gi oss muligheten til å koble av. Forhåpentligvis kommer vi hjem med ny energi og fulle batteri.
Noen tenker at det er egoistisk å reise bort fra familien sin og bare fokusere på seg selv. Jeg tenker at det er en veldig god investering. Skal du ha noe å gi til andre så må du også ta vare på deg selv og gi deg selv påfyll. Du må ta på deg den berømte oksygenmaska først.
Selv om reiser og opplevelser kan gi et kraftig innhogg i lommeboka så er det for min del vel verdt investeringen. Jeg vil heller kutte ned på andre utgifter. Reising gir meg så mye glede, og minnene varer livet ut. Og som sagt, en trenger ikke å reise langt for å få en god opplevelse.
FRIIDA kommer til å arrangere reiser fremover og jeg gleder meg veldig til å bli med på nye eventyr. Jeg håper at du også har lyst til å bli med oss. Følg med så får du vite hvor reisene går.
