KJØP OMEGA 3 FRA FRIIDA SHOPPEN

Å navigere seg ut av kroniske smerter 

Tekst: Håkon Fotland | Smerteviten.no First thing first.. Dreier det seg om en skade eller svakhet i kroppen din, eller er det et smerteproblem?  Dette er essensielt å få avklart. Hvordan vi forstår et problem, avgjør hvordan vi går frem for å prøve å løse det. Det å misforstå og forveksle årsakene til smertene, blir […]

Å navigere seg ut av kroniske smerter 

Tekst: Håkon Fotland | Smerteviten.no

First thing first.. Dreier det seg om en skade eller svakhet i kroppen din, eller er det et smerteproblem? 

Dette er essensielt å få avklart. Hvordan vi forstår et problem, avgjør hvordan vi går frem for å prøve å løse det. Det å misforstå og forveksle årsakene til smertene, blir som å skulle navigere rundt i Jotunheimen med et kart over Hardangervidda. Da kan du lese kart og kompass til den store gullmedalje og gå milevis hver dag, uten å komme deg til ønsket destinasjon; en smertefri hverdag. 

De fleste som lever med kroniske smerter har vært hos et titalls terapeuter og testet alt av ulike behandlingsformer. Likevel blir de ikke kvitt smertene. Fellesnevneren for samtlige, er en misoppfatning rundt årsaken til smertene. Med andre ord: De navigerer nytteløst mot en smertefri hverdag, fordi kartet de anvender er feil. 

Om du nylig har vært uheldig 

Er du plaget med et nylig oppstått problem, relatert til et traume eller overbelastning? De kommende ukene vil da mest sannsynlig innebære smerte og redusert funksjon, men – kroppen er fantastisk! Den reparerer de fleste skader og overbelastninger helt på egenhånd.  

Eksempelvis vil et lårbein som er knekt tvers av, ha grodd seg sterkt og robust igjen i løpet av 3-4 måneder. Denne prosessen kalles naturlig tilheling. Behandling av noe slag har minimal, om noe, innvirkning på tidsrammene for naturlig tilheling. Det kan likevel argumenters for viktigheten av tilpasset belastning og god søvn. Vevet blir nemlig aldri sterkere enn belastningen det utsettes for.  

Etter tilheling av skade vil vevet kanskje være noe annerledes enn før, i form av arrvev og deformasjoner. Dette er heldigvis av liten betydning for smerte og funksjon. Arrvev er nemlig et sterkt og robust vev, og strukturelle skavanker på innsiden av kroppen er faktisk noe de fleste av oss har. Eksempelvis vil du finne betydelige skavanker i knærne til så mye som 90% av den voksne befolkningen som ikke har knesmerter (1) – og en nederlandsk studie viste at 70% av friske og raske 9-åringer har påbegynnende skiveprolaps i ryggen (2). 

Et smerteproblem 

Smerte som vedvarer utover forventet tilhelingstid, altså 3-4 måneder, er ikke lenger et vevsproblem. Nå er det blitt et smerteproblem.  

Smerte er ikke alltid et varsel om skade, men først og fremst en beskyttelsesmekanisme – en del av kroppens alarmsystem. Et praktisk eksempel på dette er om du bøyer fingeren din bakover til det gjør vondt, før du slipper opp. Smerte, men ingen skade. Du har sikkert også opplevd å få skikkelig brain-freeze? Fryktelig vondt, men ingen skade. I begge tilfeller aktiveres kroppens beskyttelsesnerver. Disse er deler av kroppens alarmsystem. Hvor følsomme og sensitive disse beskyttelsesnervene er, vil avgjøre hvorvidt og i hvilken grad du kjenner på smerte.  

Kroppens alarmsystem har som funksjon å passe på deg, men systemet kan bli sensitivt og overbeskyttende. Da vil noe så hverdagslig og ufarlig som å sitte i ro, leke med barna eller rydde ut av oppvaskmaskinen, kunne trigge beskyttelsesnervene og gi smerte.  

Dette kan sammenlignes med en brannalarm som begynner å hyle så fort det koker i grytene på kjøkkenet, eller fordi det damper på badet når noen tar seg en litt varm dusj. Ingen brann, men alarmen hyler like høyt. 

Både biologiske, psykologiske og sosiale faktorer vil ha innvirkning på sensitiviteten til kroppens alarmsystem. Dette er godt dokumentert, og vi vet eksempelvis at både psykososialt stress (4) og søvnmangel (5) gjør beskyttelsesnervene mer sensitive

Å navigere seg ut av kroniske smerter 

Oppdatert kunnskap om smerte er nødvendig; vi må forsikre oss om at vi navigerer med riktig kart. Vi må sikte på tiltak som bidrar til å gjøre kroppens alarmsystem mindre sensitivt. Dette er moderne og kunnskapsbasert smertebehandling.  

At du beveger deg, belaster og bruker kroppen, kan ha stor positiv virkning. En nøkkel for å lykkes, er å starte rolig, for så å øke gradvis. Videre bør fokus ligge på å alltid justere og tilpasse, fremfor å fullstendig unngå aktiviteter og bevegelser. Kroppen er enormt tilpasningsdyktig når du gir den muligheten.  

Lystbetonte aktiviteter, stressmestringsstrategier, tilrettelegge for god søvn og å omgås folk en har det godt sammen med, er eksempler på sentrale faktorer som kan være med på å normalisere et sensitivt og overbeskyttende alarmsystem. 

Å navigere seg tilbake til en smertefri hverdag handler om å gå steg for steg, med riktig kart i hendene. 

Kilder:

Smerteviten.no

Prevalence of abnormal findings in 230 knees of asymptomatic adults using 3.0 T MRI. Horga et al., 2020. 

Structural spinal abnormalities on MRI and associations with weight status in a general pediatric population. van den Heuvel et al., 2020. 

Stress-induced allodynia—Evidence of increased pain sensitivity in healthy humans and patients with chronic pain after experimentally induced psychosocial stress. Crettaz et al., 2013. 

Sleep Loss and REM Sleep Loss are Hyperalgesic. Roehrs et al., 2006

artikler du kanskje vil like