Tekst: Anita Hegge |
I juni blir jeg 60 år. Og den siste tiden har jeg reflektert over hvordan kvinnehelsetema har vært med på å forme min karriere og arbeidsliv. Syklus, graviditeter og overgangsalderen har vært med å forme de valgene jeg har tatt, påvirket de mulighetene som har dukket opp, og de mulighetene som forsvant. Dette gjør at jeg virkelig brenner for at kvinner skal være bevisst på hvordan syklus og kvinnehelse kan prege oss. I hverdagen og på jobb.
Noe av det jeg virkelig tror på i jobben min, er å dele kunnskap og erfaring. Dele så det kan komme til nytte for flere. Både kvinner som er i og på vei inn i overgangsalderen. Jeg har også et stort engasjement for at unge kvinner skal få de mulighetene de ønsker seg, at de skal få den karrieren de ønsker seg, og at de ikke brenner seg ut underveis.
Og da er kunnskap en viktig faktor. Hva skjer med meg i de forskjellige livsfaser, hvordan kan det påvirke meg, og hva kan jeg gjøre og påvirke selv? For selv om vi i Norge er «verdensmester» i likestilling og god økonomi, vi scorer høyest av alle på OECDs Quality Of Life indeks, så har vi de høyeste sykefraværene verden. Hva skjer?
La oss se litt mer på fakta. Tall fra NAV og SSB viser at kvinner har nesten 50% høyere sykefravær enn menn. Graver vi mer i tallene og ser på årsaker til fravær, ser vi at vi kvinner har like mye «vondt i ryggen» som menn, men når vi ser på postene som heter «annet» og «uspesifisert» så er sykefraværsdager blant kvinner det dobbelte av menn. Og for den store posten som heter «psykiske lidelser», det samme. Dobbelt så høyt hos kvinner som hos menn.
Ser vi på hvor mange som deltar i arbeidslivet, så starter menn og kvinner i tyve-årene likt. Omtrent 85% av oss er i arbeid. Den høye andelen av kvinner i arbeid er en av de viktigste årsakene til norsk velstand. Men så skjer det noe rundt 30-årene, da forsvinner det jevnlig kvinner ut av arbeidslivet. Og når vi nærmer oss 50 år, så har 10% forsvunnet helt.. Gutta er fortsatt like mange på jobb. Igjen hva skjer?
Kan noe forklares med syklisk helse, graviditeter og overgangsalder?
Kvinner har lidelser som menn ikke har. Typisk for disse er at man får sene diagnoser og sen behandling. Det kan være viktige forklaringer. Det er vanlig at det tar 7-10 år å få en diagnose på endometriose. For å få riktig hjelp med symptomer fra overgangsalder, kan kvinner bruke mange år og mange besøk hos leger og spesialister for å få hjelp. Og i perioden med utredninger før man får en diagnose, kan det ende med mye fravær på grunn av smerter så vel som mentale og kognitive symptomer. Mye fravær, og av uklare årsaker, er som vi vet ikke det beste når du vil bygge karriere. I en spørreundersøkelse gjort av Hvild sier 7 av 10 kvinner også at de opplever at muligheter og posisjon blir redusert ved en graviditet og påfølgende barselpermisjon. I en situasjon som skal være godt regulert, ivaretatt og beskyttet.
I en analyse som ble gjort av McKinsey Health og World Economic Forum, kom det frem at de største drivere for kvinners velferdstap og tap av muligheter, er PMS og overgangsalderen. Kvinner har i snitt 25% flere leveår med uhelse enn menn. Får man gjort noe med det, er det bra for den enkelte kvinne og samfunnet. Det er helt avgjørende vår økonomiske utvikling at vi ser kvinnehelse, livsfaser og arbeidsliv i en sammenheng.
Er det en avstand mellom karriere og kvinnehelse som vi må fjerne?
I en spørreundersøkelse gjennomført av Hvild, svarte 1 av 4 at de snakket med sin arbeidsgiver når de var plaget av symptomer på overgangsalderen. De fleste gjorde det altså ikke. I en annen undersøkelse, også gjennomført av Hvild, sa bare 1 av 10 kvinner at de hadde fortalt arbeidsgiver når de planla/ønsket å bli gravide. Det er så enkelt som at svært få av oss snakker om vår egen kvinnehelse på jobb.
Dette kjenner jeg meg selv igjen i. Da jeg var gravid med min første datter, som for øvrig er helt fantastisk, så hadde jeg hyperemesis de første 4,5 månedene. I tillegg hadde jeg ganske tung svangerskapsdepresjon. Jeg snakket lite om noe av dette med noen som helst, definitivt ingenting på arbeidsplassen, og presset meg til å være på jobb.
Da jeg var gravid med min andre datter, som er like fantastisk, så var situasjonen den samme. Den gangen tok jeg litt mer hensyn til meg selv og var sykemeldt deler av graviditeten. Men da jeg skulle tilbake på jobb etter barselpermisjonen var stillingen min borte. Helt uten at noen hadde invitert til noen diskusjoner eller informert meg om det. Jobben var bare borte. Gjett om jeg følte det var min egen skyld?
Det er ikke en enestående historie, og i undersøkelsen Hvild gjorde så sier 1% at de faktisk mistet jobben da fortalte de var gravide. 3 av 10 opplevde negative kommentarer, og kjente usikkerhet i hvordan arbeidsgiver oppfatter situasjonen. Kanskje ikke så rart vi ikke har snakket om det?
Hvordan bevare helsen OG karrieren
Kunnskap, bevissthet og inkludering er like viktig innenfor kvinnehelse som mental helse, etnisitet og/eller LGBTIQA+. Vi er som sagt gode på likestilling, nå må vi inkludere forskjellene. Forstå at kvinner ikke er små menn, og at mulighetene for å endre noe positivt ligger i å anerkjenne forskjellene. Tenk den muligheten som ligger her!
Tenk deg en arbeidsplass med så høy grad av psykologisk trygghet, lederkompetanse på kvinnehelse og livsfaser, at familieplanleggingen kunne være en naturlig del av karriereplanleggingen. At det å snakke om kvinnehelse var en naturlig del av dialogen, hensyntatt i lederutviklingsprogrammene og hverdagen. Det kunne være med på å holde flere kvinner i jobb.
Og da er det best å starte med oss selv. Vi må snakke om det. Vi må snakke om hvordan vi har det, hva helse og faser gjør med oss, og hvordan vi kan få det bedre. Hva mener jeg med det? Jo, for eksempel, om du er en som har hjernetåke, som glemmer, som har det vanskeligere for å konsentrere seg og prioritere, så hjelper det ikke å holde det for deg selv. Dette er vanlige symptomer i overgangsalderen. Da kan det faktisk hjelpe at du er åpen på jobben, særlig med din leder. Først da kan du forvente forståelse, at du får tilrettelegging og støtte i jobbhverdagen. Ingen arbeidsgivere kan hjelpe om de ikke vet. De aller fleste arbeidsgivere vil være positive og løsningsorienterte. Om de ikke er det, så har du jussen på din side.
Jeg startet Hvild for 1 år siden og jeg er en entusiastisk kvinnehelse-entreprenør som brenner for viktigheten og lønnsomheten av å gjøre arbeidslivet mer kvinnehelse-vennlig. Etter selv å ha jobbet gjennom en lang karriere, den siste tiden med heftige symptomer på overgangsalder, har jeg kjent på utfordringen med hva det gjør og redsel for å ikke strekke til. Derfor gir det et å få jobbe med kvinnehelse en følelse av at alt faller på plass.
Praktiske tips
På Hvild.no finner du en guide til hvordan du kan forberede en samtale med din leder om dine helsemessige utfordringer. Det er alltid lurt å være godt forberedt, da er det lettere å få frem det som er viktigst for deg, og lettere å unngå å bli veldig emosjonell. Det er ikke noe galt med å vise følelser, men det er lettere å få frem det du ønsker om du kan fokusere på det du skal si og ikke på å ikke gråte. Og det er alltid bra å være gjennomtenkt. Gjennomtenkt på hva din situasjon er, hvordan plagene påvirker deg og noen tanker om hva som kan være til hjelp.
Du er ikke alene!
Kvinnehelse, så som endometriose, PMDD, PCOS og kanskje særlig overgangsalder, er stigmatiserte temaer vi har lært lite om og snakket lite om. Det gjør at mange jenter ikke vet hva som treffer dem når symptomene og plagene inntreffer. Og det er i alle fall ikke noe vi vil snakke om på jobb. Det å ta opp kvinneplager med sin leder sitter langt inne. Mange har slitt hardt for å komme dit de er idag, og vil ikke sette seg i en situasjon som føles sårbar og utleverende. Det er ikke kult å komme og snakke om at du faktiske ikke husker hvor det siste slide-decket du laget er, eller at du ikke husker tallene du vet du egentlig har på fingerspissene.
Men nå er tiden inne for å fjerne stigma rundt helt vanlige og normale faser og utviklinger. Tiden er inne for å forstå at du ikke er alene. Kvinnehelse gjelder ikke bare kvinner, det påvirker hele samfunnet. Hvordan vi kvinner har det, påvirker oss alle.
Snakk om det!
