Kronisk fatigue syndrom

Tekst: Kristina Fagerli Stacy Hva er fatigue og kronisk fatigue syndrom? Fatigue beskrives medisinsk som en vedvarende, subjektiv følelse av fysisk, emosjonell, og/eller kognitiv tretthet eller utmattelse som i betydelig grad påvirker ønsket funksjonsevne. Hva er da kronisk fatigue syndrom (CFS/ME/SEID)? Syndrom betyr, en samling symptomer som ofte opptrer sammen og former et noenlunde likt bilde […]

Tekst: Kristina Fagerli Stacy

Hva er fatigue og kronisk fatigue syndrom?

Fatigue beskrives medisinsk som en vedvarende, subjektiv følelse av fysisk, emosjonell, og/eller kognitiv tretthet eller utmattelse som i betydelig grad påvirker ønsket funksjonsevne. 
Hva er da kronisk fatigue syndrom (CFS/ME/SEID)? Syndrom betyr, en samling symptomer som ofte opptrer sammen og former et noenlunde likt bilde av dysfunksjon hos individer. Kronisk fatigue syndrom som en diagnose, en samling definerte symptomer med >6 mnd varighet som ikke bedres ved hvile, som i negativ grad påvirker daglige aktiviteter og arbeid, og som heller ikke kan forklares av annen medisinsk eller psykiatrisk årsak. Denne typen fatigue må sameksistere med minst 4 av 8 følgende symptomer for å få diagnosen kronisk fatigue sydrom:  

– Uvanlig utmattelse etter anstrengelse
– Nedsatt minne eller konsentrasjon
– Manglende følelse av å være uthvilt etter søvn
– Hodepine 
– Muskelsmerter 
– Leddsmerter
– Sår hals
– Ømme lymfeknuter i halsregionen 

Tilstanden har hatt mange navn gjennom årene, CFS, ME (myalgisk encephalomyelopati), m.m. og i dag er kanskje den mest korrekte beskrivelsen, systemisk anstrengelses intoleranse sykdom (Systemic exertional intolerance disease/SEID). Slike kriterier og merkelapper på sykdom gjør det enklere for forskning og helsevesenet å inkludere/ekskludere hvem som passer sammen under samme kategori. Dette er tiltenkt å gjøre det enklere å komme fram til en felles behandlingsform for de som rammes av samme sykdom. Som mange med diagnosen SEID har opplevd, har ikke dette innen konvensjonell medisin ledet til en felles enighet om rotårsak, behandling og kur for sykdommen.    

Hvordan oppstår kronisk fatigue – mitokondriell dysfunksjon

Kronisk fatigue blir gjennom forskning i dag ansett som en dysfunksjon i mitokondriene (cellenes kjernekraftverk), og det kan være en rekke ulike årsaker til denne dysfunksjonen. Dette beskrives lengre ned i artikkelen. Vi kan dele fatigue inn i perifer og sentral fatigue.  

Sentral fatigue relateres til nevrotransmittere i kroppen: Særlig i sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg). Nevrotransmittere er stoffer som sørger for effektiv flyt i kommunikasjon mellom nerver. 

– Styres gjennom hjernens kjemi, og har sammenheng med opplevd innsats, tanker, oppfatninger, og emosjoner.  

– Merkbare endringer i underbevisste kontrollsystemer i hjernen  

– Kognitiv terapi (CBT) har bevist positiv effekt på disse mekanismene (øker nevroplastisitet i hjernen) 

Perifer fatigue relateres til ATP-produksjon (energi) i cellene: Særlig utenfor sentralnervesystemet 

– Kan måles ved hjelp av gange, styrke, og utholdenhetstesting.  

– Nedsatt energi etter anstrengelse 

– Produksjon av ulike biprodukter fra kroppens metabolisme (metabolitter) 

– Tilpasset trening kan forbedre ytelseskapasitet og perifer fatigue 

Uansett form for kronisk fatigue, er det viktig å komme til bunns i rotårsaken til hva som har forårsaket denne dysfunksjonen i utgangspunktet, for å mest effektivt kunne reversere symptomene. Det er mange underliggende dysfunksjoner som skal reverseres for å endre opplevelsen av fatigue som nevnt over. Typisk for mitokondriell dysfunksjon er at symptomene ofte provoseres av små triggere, og det kan ofte virke som at det skal veldig lite til for at noen med kronisk fatigue opplever forverring. Dette er reelt, og det er biokjemiske endringer på cellenivå som forårsaker dette.  

Hva er funksjonell medisin? 

Funksjonell medisin er en evidensbasert gren av medisinsk praksis som integrerer konvensjonell vestlig medisin med det som noen ganger beskrives som «integrert/alternativ» medisin, med fokus på forebygging gjennom ernæring, fysisk aktivitet, bruk av de nyeste typer laboratorieprøver og andre diagnostiske teknikker, i kombinasjon med farmakologiske og/eller botaniske medisiner, kosttilskudd, terapeutiske kostplaner, detox-program, stressmestringsteknikker, søvn og andre livsstilsintervensjoner. Den funksjonellmedisinske tilnærmingen gir en helhetlig og god forståelse av årsak, forebygging og behandling av kroniske helsetilstander. Det er ikke en akuttmedisinsk tilnærming, og ved akutt behov for medisinsk hjelp er konvensjonell vestlig medisin å foretrekke.  

Funksjonellmedisinsk utredning for kronisk fatigue  

Ved en funksjonellmedisinsk utredning legger man vekt på din livshistorie genetisk og miljømessig (traumer, infeksjoner, miljø- og sosiale faktorer, m.m.), som kan være tidligere hendelser, medvirkende faktorer og triggere til en uønsket helsetilstand. Institute for Functional Medicine (IFM) har utviklet en funksjonellmedisinsk matrix/nettverk som tegner et kart over en persons livshistorie av spesifikke medvirkende livshendelser; fysiske og mentale helsemessige utfordringer; og påvirkbare livsstilsfaktorer som søvn/avslapping, fysisk bevegelse, ernæring, stress, og sosiale forhold; som alle har en større eller mindre innvirkning på den nåværende helsetilstanden. Det vil si, alle funksjoner i kroppen som gjør oss til det individet vi er henger sammen, og er helt avhengige av hverandre. Det blir derfor ikke riktig å si at en tilstand som kronisk fatigue syndrom kun er fysisk eller mentalt betinget. Uansett hvilken rotårsak (fysisk, mental, en blanding) som har ført en person til symptomer på kronisk fatigue syndrom, vil alle funksjoner i kroppen bli påvirket. Det finnes ulike mekanismer som påvirker cellenes evne til å produsere energi på en optimal måte. Det vil si at 10 personer med samme diagnose kan ha 10 ulike årsaker til denne samlingen av symptomer. Når vi gjennom en funksjonellmedisinsk tilnærming behandler en slik tilstand, må vi se på det som individuelt påvirker den enkeltes sykdomsbilde for å finne den mest effektive formen for behandling.  

I funksjonellmedisinsk praksis deler vi kroppen i ulike systemer basert på deres ansvarsområde, som de ulike organene passer inn i. Det funksjonellmedisinske treet beskriver hvordan det å finne rotårsakene til symptomer hjelper oss å målrette behandlingen til de spesifikke dysfunksjonene, og videre skape god grobunn for et friskt tre (kroppen og dens funksjoner). 

Hvordan finner vi etter rotårsakene til problemet? 

Mange med diagnosen kronisk fatigue assosierer dette med en klar trigger etter en bestemt virusinfeksjon, langvarig sykdom eller traumer av ulike slag, men det kan også ha kommet snikende over tid uten av personen aner hva som har ført til dette i det heletatt. Disse situasjonene er i utgangspunktet triggerne, og det kan være mange tidligere hendelser i livet og medvirkende faktorer som har ført til at en trigger utløser kronisk fatigue i noen mennesker og ikke alle. Det er dette som gjør det enda viktigere å se på en persons individuelle tidslinje av opplevelser gjennom livet og genetisk. Vi benytter oss i tillegg av spesialiserte laboratorietester som blant annet måler funksjon av kroppens metabolske prosesser, hormonbalanse, tarmflora (ønskede og uønskede bakterier, virus, gjærsopp, parasitter). Disse prøvene sammen med en persons helsehistorikk hjelper oss å vite hvordan vi mest effektivt kan legge opp en behandlingsplan som er realistisk og overkommelig for den enkelte. Det som fungerer for deg, trenger ikke være løsningen for vennen din.  

Typiske funn som vedlikeholder og medvirker til kronisk fatigue:  

– Inflammasjon i kroppen forårsaket av ulike faktorer 
– Dysbiose (ubalanse av bakteriene i tarmfloraen) 
– Uønsket aktivitet av bakterier, virus, gjærsopp og/eller parasitter 
– Hormonubalanse 
– Opphopning av tungmetaller 
– Nedsatt detox-funksjon (lever, m.m.) 

Stressende livsstilsfaktorer som vedlikeholder og medvirker til kronisk fatigue: 

– Søvnforstyrrelser 
– Mistrivsel på jobb og/eller hjemme 
– Dårlige sosiale relasjoner  

– Røyking, snus, høyt alkoholforbruk, andre rusmidler  
– Fysisk og mental aktivitet med høyere energikrav enn mitokondriene kan støtte  
– Sosiale media – vår respons på SoMe påvirker faktisk kroppens respons på inflammasjon! 

Symptomer som typisk assosieres med mitokondriell dysfunksjon er fatigue, nedstemthet/depresjon, angst, magesmerter, kvalme. Dette gjør det blant annet utfordrende å spise ordentlig. Når du forsøker å bruke hjernen blir du trøtt, f.eks. i samtaler, ved lesing, eller når du lærer noe nytt. Dette er et resultat av at du bruker mitokondriene i hjernen, de fungerer dårlig og du blir trøtt. I tillegg fungerer kroppen slik at økt følelse av fatigue, fører til økt smerteopplevelse. Hjernen i seg selv har ingen smerteregistre, og vi opplever dermed ikke smerte direkte fra hjernen, men fordi særskilte nervebaner ikke fungerer som de skal, kan dette videre føre til depresjon. Nevroinflammasjon kan blant annet oppstå ved overaktivitet hos cellene i hjernen som rydder, vasker og holder orden. Dette kan trigges av inflammasjon hvor som helst i kroppen, og kan f.eks. oppstå når man spiser en type mat man ikke tåler.  

Behandling for kronisk fatigue 

Funksjonell medisin legger vekt på å adressere underliggende årsaker og fremme kroppens naturlige helingsprosesser. Individuelt tilpasset ernæring, kosttilskudd og fysisk aktivitet spiller en viktig rolle i denne tilnærmingen. Basert på erfaring og forskning blir det for generelt å si at alle som har kronisk fatigue bør ta Omega 3, vitamin D og B-vitaminer, selv om disse næringsstoffene i prinsippet spiller en viktig rolle anti-inflammatorisk og for kroppens energiproduksjon. Man kan heller ikke si at kun enkelte treningsformer er korrekte. Mange pasienter jeg møter beskriver at de har prøvd ulike kosttilskudd, dietter, treningsformer, o.l., men at dette ikke har hjulpet dem til bedring, og i flere tilfeller forverring. De fleste har prøvd dette uten en spesifikk utredning av deres personlige biokjemiske behov, og vil dermed ikke ha oppnådd en terapeutisk effekt av det de har forsøkt. Ved hjelp av laboratorieprøver som evaluerer din individuelle biokjemiske funksjon, vil vi kunne se hva den enkelte har behov for, for å optimalisere funksjon i alle kroppens systemer. Ved fysisk belastning er ofte å starte trening på 60% av maxpuls, 5-10 min varighet, daglig, og holde aktivitetsnivået til man gradvis kan øke lengde og mengde, uansett styrke- eller kondisjonstrening, noe som for mange forhindrer tilbakefall av fatigue etter trening. Etterhvert som man tåler mer, vil 7 x/ uken være mye, da å re sengen for mange i begynnelsen kan regnes som trening. Det er viktig å få hjelp av noen som forstår seg på kronisk fatigue, for å tilpasse fysisk aktivitet til den enkeltes behov. Maxpulsen vil gradvis øke med mitokondrienes evne til energiomsetning. En pulsklokke kan derfor være en god følgesvenn i hverdagen for en med kronisk fatigue, for å gjøre det enklere å regulere type aktivitet og intensitet ut fra hva pulstoleransen den enkelte har. For å forstå pulsregulering, helsegevinst, og bruk, er Torkil Færø sin bok «Pulskuren» et fint hjelpemiddel jeg anbefaler mange. Individualisert behandling basert på individuell helsehistorikk sammen med resultatene fra diagnostiske tester kan bidra til å optimalisere effekten av kosttilskudd, botaniske tilskudd, og eventuell bruk av farmakologiske legemidler, i samhandling med andre livsstilsendringer som blant annet fysisk trening. Vi vet også at en opplevelse av gode sosiale støttespillere er med på å dempe grad av opplevd fatigue.  

Viktige nøkkelpunkter i behandling av kronisk fatigue: Det er også fellesnevnere for reduksjon av mye annen sykdom. 

– Anti-inflammatorisk kosthold basert på ekte råvarer (individuelt tilpasset) 
– Balansert inntak av micronæringsstoffer  
– Kutt/reduksjon av røyking, snus, og andre rusmidler 
– Kutt/reduksjon av alkoholinntak  
– Fokus på å tilbringe tid i dagslys 
– Kulde- og varmeterapi 
– God søvnhygiene 
– Stressmestring, kognitiv terapi 
– Meditasjon 
– Knytte gode sosiale støttespillere 
– Aktivitet (tilpasset individuelt) 

Oppsummering 

Det er en god funksjonellmedisiners jobb å være detektiv, og grave i helse- og symptomhistorikken din for å finne ut hva som har fått ledet til situasjonen slik den er i dag, og hva som fortsatt driver den nåværende situasjonen i kroppen. Det som trigget kronisk fatigue for mange år siden, er ofte ikke det samme som fortsatt holder det gående i dag. Eksempler på drivere av kronisk fatigue er blant annet: pågående infeksjoner i tarmsystemet av gjærsopp, bakterier, virus, parasitter, dysbiose i mikrobiotaen; muggtoksisitet; miljøgifter; matsensitiviteter; tungmetaller; hormonubalanser; rekken er lang.  

Fellesnevneren for mange av pasientene vi ser med kronisk fatigue, er at de ofte har forsøkt «alt» av behandling før de oppsøker hjelp hos en funksjonellmedisiner. Mange forteller at de «gjør alt riktig», men at tiltakene til nå har hjulpet kun litt eller ingenting. Jeg har enda ikke møtt noen hvor alt faktisk er utprøvd, de har bare ikke blitt introdusert for denne type dybde-dykk og utredning av helse og livsstil tidligere. Det er ofte denne helhetlige tilnærmingen som gjør at man finner svar som knekker koden, og det er til stor hjelp å arbeide med et bredt spekter av helsepersonell for å hjelpe noen med kronisk fatigue tilbake til bedre livskvalitet.  

For å finne en funksjonellmedisiner i ditt område kan du f.eks. søke på: https://www.ifm.org/find-a-practitioner/  

Kilder:

– Pedersen M. Chronic Fatigue Syndrome and chronic pain conditions -vitally protective systems gone wrong. Scand J Pain. 2019;19(4):651-657. Published 2019 Jun 29. doi:10.1515/sjpain-2019-0072 

– Jonsjö MA, Olsson GL, Wicksell RK, Alving K, Holmström L, Andreasson A. The role of low-grade inflammation in ME/CFS (Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome) -associations with symptoms. Psychoneuroendocrinology. 2020;113:104578. doi:10.1016/j.psyneuen.2019.104578 

– Shungu DC, Weiduschat N, Murrough JW, Mao X, Pillemer S, Dyke JP, Medow MS, Natelson BH, Stewart JM, Mathew SJ. Increased ventricular lactate in chronic fatigue syndrome. III. Relationships to cortical glutathione and clinical symptoms implicate oxidative stress in disorder pathophysiology. NMR Biomed. 2012 Sep;25(9):1073-87. doi: 10.1002/nbm.2772.¨ 

– Biswal B, Kunwar P, Natelson BH. Cerebral blood flow is reduced in chronic fatigue syndrome as assessed by arterial spin labeling. J Neurol Sci. 2011 Feb 15;301(1-2):9-11. doi: 10.1016/j.jns.2010.11.018.  

– Jones, J. F., Lin, J. M., Maloney, E. M., Boneva, R. S., Nater, U. M., Unger, E. R., & Reeves, W. C. (2009). An evaluation ofexclusionary medical/psychiatric conditions in the definition of chronic fatigue syndrome. BMC medicine, 7, 57. https://doi.org/10.1186/1741-7015-7-57. Licensed under CC BY 2.0. 

– Morris, G., Berk, M., Walder, K. et al. Central pathways causing fatigue in neuro-inflammatory and autoimmune illnesses. BMC Med 13, 28 (2015). https://doi.org/10.1186/s12916-014-0259-2  

– Morris, G., Berk, M. The many roads to mitochondrial dysfunction in neuroimmune and neuropsychiatric disorders. BMC Med 13, 68 (2015). https://doi.org/10.1186/s12916-015-0310-y  

– Noakes TD. Fatigue is a Brain-Derived Emotion that Regulates the Exercise Behavior to Ensure the Protection of Whole Body Homeostasis. Front Physiol. 2012 Apr 11;3:82. doi: 10.3389/fphys.2012.00082. 

– Fatigue (Assessment of) -Diagnosis -Approach -Best Practice -English.Bestpracticebmjcom. 2017. Available at: http://bestpractice.bmj.com/best-practice/monograph/571/diagnosis/step-by-step.html

– Haase, D., Bioenergetics Advanced Practice Module, Livestream PDT. The Institute for Functional Medicine, August 2023. 

– The Institute for Functional Medicine, The Functional Medicine Tree, 2023 

– Bonaz B, Bazin T, Pellissier S. The Vagus Nerve at the Interface of the Microbiota-Gut-Brain Axis. Front Neurosci. 2018 Feb 7;12:49. doi: 10.3389/fnins.2018.00049. PMID: 29467611; PMCID: PMC5808284. 

– Bottani E, Lamperti C, Prigione A, Tiranti V, Persico N, Brunetti D. Therapeutic Approaches to Treat Mitochondrial Diseases: “One-Size-Fits-All” and “Precision Medicine” Strategies. Pharmaceutics. 2020 Nov 11;12(11):1083. doi: 10.3390/pharmaceutics12111083. PMID: 33187380; PMCID: PMC7696526. 

– American College of Sports Medicine. Riebe D, Ehrman JK, Liguori G, Magal M. ACSM’s guidelines for exercise testing and prescription . 11th ed. Wolters Kluwer; 2021. 

– Fragala MS, Kraemer WJ, Denegar CR, Maresh CM, Mastro AM, Volek JS. Neuroendocrine immune interactions and responses to exercise. Sports Med. 2011. Aug 1;41(8):621 39. doi: 10.2165/11590430 000000000 00000. 

– LeFort KR, Rungratanawanich W, Song BJ. Contributing roles of mitochondrial dysfunction and hepatocyte apoptosis in liver diseases through oxidative stress, post-translational modifications, inflammation, and intestinal barrier dysfunction. Cell Mol Life Sci. 2024 Jan 12;81(1):34. doi: 10.1007/s00018-023-05061-7. PMID: 38214802; PMCID: PMC10786752. 

– Bornstein R, Mulholland MT, Sedensky M, Morgan P, Johnson SC. Glutamine metabolism in diseases associated with mitochondrial dysfunction. Mol Cell Neurosci. 2023 Sep;126:103887. doi: 10.1016/j.mcn.2023.103887. Epub 2023 Aug 15. PMID: 37586651; PMCID: PMC10773532.