Førjulskos eller førjulsskam?  

Tekst: Silje Fatnes “Jeg ønsker meg pakkekalender i år, mor”. Jeg hørte minstemann sa det, og inni meg ble jeg så glad. Det var jo akkurat det jeg håpet – akkurat som når jeg selv var barn. En liten presang hver tredje dag- vi var tre søsken i familien, og hadde en pakkekalender på deling. […]

Tekst: Silje Fatnes

“Jeg ønsker meg pakkekalender i år, mor”. Jeg hørte minstemann sa det, og inni meg ble jeg så glad. Det var jo akkurat det jeg håpet – akkurat som når jeg selv var barn. En liten presang hver tredje dag- vi var tre søsken i familien, og hadde en pakkekalender på deling. Ingenting dyrt eller stort, men gjerne noen små figurer eller en liten sjokolade, og det var stor stas! Figurene fra de gamle kalenderne kommer fortsatt frem på hylla som en viktig del av julepynten hjemme hos foreldrene mine. 

Jeg ble så glad over at tradisjonen min levde videre, men samtidig som gleden spredte seg, så kom også klumpen i magen min. Tankene begynte å spinne. Hvordan skulle jeg få pakket og gjort alt klart? Hva skulle jeg kjøpe? Det er ikke bare bare å finne ting til gutter som både koster lite, er bra for miljøet og faller i smak hos de små. Det hele føltes et øyeblikk uoverkommelig. Og når tankene først begynte å spinne, rullet det ene hinderet etter det andre frem. Jeg tenkte på julekakene de ønsket seg, pynting, rydding og ikke minst vasking av huset på toppen av det hele. Jeg skjønte ikke hvordan det skulle gå i hop.  

Når tradisjoner og forventninger kolliderer

Kan du kjenne deg igjen i tankemønsteret? Og føler du på samme stress som meg når jula nærmer seg? Det er rart med det, hvordan man hvert år i november og desember skal klare å presse inn nesten dobbelt så mange aktiviteter som man gjør til vanlig. Og så skal vi jo “kose oss”  samtidig, for jula skal jo være så hyggelig og alle skal være så glade. Akkurat slik som det vises  frem i sosiale medier eller snakkes om i klubben med venninner. I tillegg kommer forventningene og ønskene vi har selv.  Det er nesten ikke til å forstå at tiden skal strekke til. Og det gjør den kanskje ikke heller, i alle fall ikke for meg eller for noen av oss.  

En gnagende følelse av å ikke strekke til i førjulstiden har de senere årene sneket seg inn hos meg. Denne magiske tiden har fått en annen side ved seg. En side som jeg ikke er like glad i. Kanskje kjenner du deg igjen i følelsen? Har du også barn som ser på deg med stjerner i blikket når adventskalenderne, pepperkaker og julebrus fyller butikkene? Kjenner du som jeg, stress over å ikke klare å oppfylle ønskene som følger med disse forventningsfulle øynene?  

Førjulsutfordringer

Følelsen av å ikke strekke til i juleforberedelsene kom snikende sammen med følelsen av å ikke være god nok som mor. Jeg klarte ikke å leve opp til mitt eget bilde av hvordan jeg som mor ønsket å være, spesielt i den fine, magiske førjulstiden. Istedenfor å være den rolige, gode mammaen som laget i stand juleverksted, bakte kaker sammen med barna i fryd og harmoni, og som hadde full kontroll på julegavene flere uker før julaften, så ble jeg den sjefete, sure og slitne utgaven av meg selv. Jeg ble den som ingen ønsket å være med, og som ikke akkurat spredte julestemning i huset.

Kaker ble bakt, nesten på trass. Julelenkene som den engasjerte 5- åringen vår klippet og laget til ble hengt opp på barnerommet uten at jeg kjente på glede over arbeidet han hadde lagt ned – det føltes mest som mas og rot. Nå kan jeg tenke tilbake på det hele, riste litt på hodet og nesten le av meg selv, men jeg skal love deg at det var lite latter å spore da det hele stod på. Skammet meg gjorde jeg også. For det opplevdes jo som at det bare var jeg som ikke klarte å få til dette. “Alle andre” virket jo å ha stålkontroll på dette juleuniverset. Alt jeg så i sosiale medier var kun idyll og julekos.  Til slutt kom den julen der jeg ikke orket noe – utmattelsen var et faktum.

Fra skam til aksept og glede

Jeg innså at jeg måtte legge lista helt ned, og at jeg ikke ville komme i mål med tidligere års opplegg. Det er noen år siden den julen nå, og jeg har igjen begynt å glede meg til advent og aktivitetene som denne tiden bringer med seg. Jeg har akseptert at juleforberedelsene bringer med seg ekstra stress, men jeg er ferdig med å skamme meg over å ikke strekke til. Nå fokuserer jeg på verktøyene jeg har tilegnet meg for å håndtere stresset førjulstiden bringer med seg. Jeg øver meg på å leve i nuet og nyte de små, magiske øyeblikkene som oppstår midt i kaoset. 

Førjulstipsene som hjelper meg å føle mindre på skam og utilstrekkelighet, og som skaper mer kos og god stemning i hjemmet, kommer her. Jeg håper de kan være nyttige for deg også i tiden vi nå går inn i.  

Senk kravene 

Tenk etter hva som er viktigst for deg, og for de rundt deg for at dette skal bli en god tid. Trenger hele huset å vaskes? Må alle sortene med julekaker bakes? Selv kan jeg nå klare å vaske de gulvene som trenger det mest, men ellers fungerer det fint med bare støvsugeren også.  En diffuser med  eteriske oljer kan sørge for at det lukter både rent og jul uten at vaskebøtta eller moppen har vært framme. Av julekaker har vi blitt enige om at alle i familien får velge sin sort som er viktig for at julestemningen kommer på plass, og så hjelper alle til med å bake.  

Fordel arbeidsoppgaver  

Øv deg på å gi slipp på kontrollen. Sett opp en liste over viktige ting som må bli gjort, og fordel ansvaret på flere i familien. Kanskje blir det ikke helt likt som om du hadde gjort det selv. Men, det betyr ikke at det ikke er like bra. Og kanskje har den som fikk oppgaven gledet seg og kjent på mestring i jobben som er utført. På den måten kan det bli en vinn-vinn situasjon, der barn eller mann får slippe til på et område som før var mor sin arena. 

Forventningsavklaringer 

Ta en runde rundt kjøkkenbordet og sjekk med alle i familien hvilke forventninger de har, og hva som er viktigst for hver enkelt av dem for at førjulstiden og julestemningen blir som de ser for seg. Husk å inkludere dine egne ønsker. Kanskje er det ikke mulig å få dekket alle ønsker, men så lenge alle føler seg hørt og sett, og opplever at noe som er viktig for dem blir prioritert, så tror jeg mye er gjort. Uavklarte forventninger kan skape skuffelse og frustrasjon, og ved å snakke om det på forhånd, vil det være større forståelse for valgene som gjøres, og økt sjanse for god stemning i familien.  

Takknemlighet 

Prøv å gjøre det til en vane å tenke over hver dag, hva du er takknemlig for. Hva setter du pris på at du har i livet ditt akkurat nå? Det trenger ikke å være så stort. Men, ta for eksempel at du er glad for at du har tak over hodet, at du har mat på bordet. Kanskje har du en person i livet ditt som du er glad for at er der? Bare ved å fokusere på disse enkle, små tingene, så settes det i gang reaksjoner i hjernen din som gjør at tankene dine vil skifte mot det positive.  

Ved å øve på takknemlighet blir du automatisk også mer oppmerksom og til stede her og nå. Du fokuserer på det som skjer akkurat i øyeblikket, eller det du tenker akkurat nå, mens du finner din ting å være takknemlig for. Ved å trene på å være oppmerksomme og fokusert på “nuet” tar vi tanker og bekymringer bort fra fortid og framtid. Tankene om det som har vært, eller det som kan skje, er med på å skape ekstra bekymringer og kan være utmattende for kropp og sinn.  

Pust

Stopp opp og ta deg tid til noen gode pust helt ned i magen. Pusten har du alltid med deg, og den kan hjelpe deg å stresse ned i en travel hverdag. I kroppen vår er pusten den eneste funksjonen som både er autonom og viljestyrt. Det vil si at dersom vi blir stresset eller redde vil pusten automatisk være overfladisk og rask, men vi kan styre den selv, og bestemme oss for å puste rolig og langsomt til tross for at vi er stresset. Dette vil i sin tur hjelpe til med å roe nervesystemet vårt, slik at vi kommer over i hvilemodus igjen, istedenfor å være i kamp- og fluktmodus (1).  

Jevnlige pusteøvelser i løpet av dagen, der fokuset er på å puste langsomt og bevisst helt ned i magen, vil blant annet være med på å senke stressnivået, dempe uro og angst, senke blodtrykket og gi deg mer energi (2).  

Med disse tipsene vil jeg ønske jeg deg en riktig god adventstid, og jeg håper at vi sammen kan møte julen med en følelse av å være gode nok, både for oss selv og alle rundt oss.