Tekst: Henriette Marie Årstad
I Norge har andelen voksne som regnes som overvektige eller med fedme økt stabilt de siste tiårene, og det er estimert at sykdomsbyrden forbundet med fedme koster samfunnet omtrent 70 milliarder kroner årlig (1). I dag er andelen nordmenn mellom 40-49 som kan regnes som normalvektige (KMI <25) i et mindretall. Dette kan virke som et paradoks når vi tilsynelatende aldri har hatt flere muligheter til å ta kontroll over og forbedre vår egen helse. Man kan kaste seg på den nyeste dietten som trender på TikTok, følge treningsvideoene til de hotteste treningsguruene på YouTube, få matkasser skreddersydd dine kostholdsønsker levert på døren, og laste ned den siste ernæringsappen som lover å hjelpe deg ned i vekt innen et par uker.
Nyere forskning tyder dessuten på at stadig flere forbrukere ønsker å forbedre sin fysiske helse gjennom et sunnere kosthold og mer fysisk aktivitet. En omfattende spørreundersøkelse fra 2020, som inkluderte 6 land og 7500 deltakere, viste en klar økning de siste tre årene i andelen forbrukere som prioriterer deres fysiske helse og velvære svært høyt. Undersøkelsen fant også en økning i pengebruk på helsefremmende produkter og tjenester (2). Ifølge en rapport fra april 2023 har det vært en rekordhøy vekst i antall medlemmer hos Norges største treningssentre de siste tre årene (3). Det er åpenbart at dette folkehelseproblemet ikke bunner i en generell mangel på viljestyrke eller kunnskap i befolkningen.
Avhengighetsskapende matvarer
En årsak til at personlig viljestyrke taper i kampen mot fedmeepidemien er at en rekke matvarer er utviklet for å være avhengighetsskapende. «Hyper-palatable foods», som er ultraprosesserte matvarer rike på salt, sukker og fett, er assosiert med et økt kaloriinntak, forstyrrer vår naturlige appetittregulering, og kan lede til avhengighet ved å aktivere hjernens belønningssystem. Et høyt inntak av slike matvarer over tid kan føre til lyst på mer mat over tid, sammenliknbart med hvordan hjernen kan tilpasse seg og kreve et høyere inntak av avhengighetsskapende narkotiske stoffer. Fra et evolusjonært perspektiv er kaloririke matvarer med et høyt innhold av fett og sukker attraktive fordi gir rask tilgang på energi, noe som betydde bedre sjanser for overlevelse for flere tusen år siden (4).
Gjennom mesteparten av menneskets historie har slik mat vært vanskelig å få tak i, mens vi i dag ikke en gang trenger å gå ut døren for å få tilgang til akkurat det som frister. Tilgjengeligheten av ultraprosesserte matvarer som hyper-palatable foods øker globalt, og undersøkelser fra Norge og Europa viser at over halvparten av maten vi kjøper regnes som ultraprosessert (5).
Et fedmefremmende samfunn
Den økte tilgangen til ultraprosessert mat er en av flere faktorer som utgjør det mange kaller et fedmefremmende samfunn (6). For å gi et bilde av hvordan samfunnet fremmer fedme og kan gjøre det vanskelig å ta gode og sunne valg, kan en se for seg dagen til en småbarnsmor fra hun våkner, drar på jobb, og drar hjem for å handle og lage middag. Hun rakk ikke å spise frokost før hun måtte dra, og grunnet mye stress og liten tid fikk hun ikke nok søvn natten før. På vei til jobb blir hun møtt av en intens lukt av boller fra Narvesen, og kjøper seg en 3-pakning på tilbud. Hun er jo uansett sulten og trøtt, og trenger rask energi.
Studier tyder på at søvnmangel øker nivåene av sulthormonet ghrelin og senker nivåene av metthetshormonet leptin, og en økende prevalens av søvnmangel i befolkningen kan derfor være en annen medvirkende årsak til fedmeepidemien (7). Når det nærmer seg lunsjtider på jobb har blodsukkeret falt etter den raske energien hun fikk fra bollene, og hun innser at hun må kjøpe lunsj siden hun ikke rakk å lage matpakke. Hun kan velge en salat til 100 kr fra salatbaren i kantinen, eller hun kan kjøpe et pizzastykke og en brus til nesten halvparten av prisen. Siden 2015 har prisen på sunn mat steget, mens flere usunne matvarer har blitt billigere (8).
På vei hjem drar hun innom matbutikken for å handle middag. En sunn rett fra bunnen av krever at hun finner ingredienser, lager maten, vasker opp, forsøker å få de kresne barna til å spise opp, noe hun ikke har overskudd til etter en stressende dag. Hun plukker derfor opp pølser og pølsebrød, som dessuten er billigere enn summen av alle ingrediensene for en hjemmelaget rett. En oppsummering av 27 studier fra 10 ulike land viser at et usunt kosthold bestående av ultraprosesserte matvarer koster omtrent 15-20 kr mindre per dag enn et sunt kosthold i tråd med kostrådene. Ferdigmat er ofte mer energitett enn hjemmelaget mat, noe som vil være billigere per kalori om det skal mette en større familie (9). Helgen nærmer seg, og hun vet at barna blir skuffet om hun ikke handler inn noe snacks. Hun tar med seg en ny, trendy chips, som stadig har dukket opp i TV-reklamer og sponsede videoer på barnas TikTok-konto. En rapport utført av WHO fra 2022 viste at de matvarene som hyppigst markedsføres er usunn snacks og ferdigretter. Rapporten fant også at markedsføring av slike matvarer ofte er rettet mot barn og ungdom (10). Når hun kommer til kassen er hun sliten og sulten, og får øye på en Snickers-bar. Det vil holde energien oppe til å gjøre alle oppgavene som kreves når hun kommer hjem. Snacks som sjokolade og energibarer plasseres ofte ved kassen, slik at det er enkelt for forbrukeren å ta med seg noe som frister før de betaler (11).
Personen i dette eksempelet mangler ikke selvkontroll, kunnskap eller viljestyrke. Hun er en gjennomsnittlig person som lever i et samfunn der usunne matvarer ofte både er billigere, mer praktiske i en hektisk hverdag, og lettere tilgjengelige enn sunnere alternativer. Når vi i tillegg har en matindustri som vet hvordan de kan utnytte menneskelige sårbarheter gjennom utvikling og aggressiv markedsføring av avhengighetsskapende matvarer, er det sannsynlig at den gjennomsnittlige KMI-en vil fortsette å øke i tiden framover. Høyere matpriser det siste året har bidratt til å øke prevalensen av fedme, spesielt blant de fattigste (12).
Dette gir et tydelig bilde av nødvendigheten av økonomiske tiltak som å legge avgifter på usunn mat og subsidiere sunnere alternativer. I tillegg bør markedsføring av usunn mat reguleres, og sunn og mettende mat bør være lettere tilgjengelig. Om samfunnet legger mer til rette for å ta gode og sunne matvalg og fokuserer mindre på kortsiktig økonomisk gevinst, kan vi oppnå en forbedret folkehelse, færre helseutgifter, og reduserte sosiale helseforskjeller.
Referanser:
1: https://www.menon.no/wp-content/uploads/2019-09-Overvekt-og-fedme-i-Norge.pdf
3: https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/folk-strommer-til-treningssentrene-all-time-high/15651177/
4: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4818794/
5: https://forskning.no/mat-og-helse-ny-overvekt/blir-vi-fete-og-syke-av-ultraprosessert-mat/270390
6: https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/Llab51/vi-lever-i-et-fedmefremmende-samfunn
7: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3632337/
8: https://www.dnb.no/dnbnyheter/no/samfunn/prisfall-pa-chips-og-sukkertoy–sunn-mat-er-blitt-dyrere
9: https://bmjopen.bmj.com/content/3/12/e004277
11: https://www.nettavisen.no/forbrukerradet/handling/varer/slik-lures-du-nar-du-handler/s/12-95-3459504
12: https://www.wired.co.uk/article/rising-food-prices-worse-obesity-rates
