Tekst: Stine Hartmann
23 år gamle Lillian Torgunrud fikk skjegg som 12-åring. Nå etterspør hun bredere offentlig hjelp mot PCOS, samt mer fokus på kvinnesykdommen som rammer mer enn 250.000 norske kvinner.
På lik linje med venninnene sine, fikk Lillian også mensen da hun var 12 år gammel. Noe man kunne samles om. Snakke om. Og ja, relaterte seg til. Men på samme tid begynte Lillian også å gro skjegg. Fra en dag til en annen hadde hun plutselig lange, svarte tuster som hadde vokst seg frem i ansiktet hennes. Hun så på seg selv i speilet med stor usikkerhet, men også en følelse av skam. Var dette også en del av puberteten? Skulle man virkelig måtte barbere seg hver dag allerede som 12-åring? Følelsen av annerledeshet gjorde at hun ikke turte å fortelle noe til mammaen sin i starten. Lillian fjernet hårene i skjul, av og til med hjelp fra venninnen sin. Men når skjeggveksten utviklet seg til å bli kraftigere og kraftigere med årene, valgte hun til slutt å åpne seg.
Trodde det var kreft
– Da jeg var 14 år tok jeg motet til meg og fortalte mamma om skjeggveksten. Hun tok meg med til gynekolog med en gang. Raskt fant han ut at jeg hadde cyster på eggstokkene mine, noe både mamma og jeg tolket som kreft. Sånn er det jo når man hører ordet cyster!
Det viste seg derimot at Lillian hadde polycystisk ovariesyndrom (PCOS), som kjennetegnes ved at hormonene hennes er i ubalanse. Østrogener, androgener og progesteron er tre typer hormoner fra eggstokkene som påvirkes mest. Disse hormonene påvirker kroppen på flere måter, blant annet menstruasjonen, eggløsningen, hårveksten på kroppen og i ansiktet. (helsenorge.no)
Gynekologen hennes kunne også fortelle om en rekke andre mulige symptomer.
– Å få beskjed som 14-åring at jeg ville kanskje få vanskeligheter med å bli gravid, at jeg muligens kom til å legge på meg raskt, samt få økt hårvekst og mulig slite med angst og depresjon, var ekstremt tøft, sier Lillian som raskt ble satt på p-piller av gynekologen. 2 år uten bedring sluttet hun på pillene.
– Alt ble faktisk bare verre. Jeg la på meg raskere, var oftere i dårlig humor og hårene forsvant ikke. To år gikk før hun søkte om laserbehandling, som hun hadde hørt at kunne være effektfullt på den ekstreme hårveksten. Dette fikk hun derimot avslag på som yngre.
– Jeg fikk beskjed om at jeg ikke var psykisk syk nok… Siden jeg var 12 år har kroppen min vært dekket av skjegg, og jeg har gått gjennom en pubertetstid med daglig barbering. Hele min ungdomstid har jeg sett annerledes ut enn alle de andre jentene i klassen min, og plutselig fikk jeg beskjed om at jeg måtte være enda mer langt nede for å få dekket en slik behandling? Altså, hvor langt nede må man være før man får offentlig hjelp?
Måtte slutte med aktivitet
Som yngre elsket Lillian å være aktiv. Fotball og stikkball var favorittaktivitetene, men ettersom PCOSen ble verre, fikk hun etter hvert problemer med å bevege seg. Betennelser og leddproblemer har preget henne siden hun fikk påvist diagnosen.
– Jeg fikk schlatters syndrom og knesmerter rundt den tiden PCOSe-en forverret seg, og har slitt med sterke senebetennelser og vondter i bena siden. Det gjør det utrolig vanskelig for meg å være i bevegelse.
I 2021 oppsøkte hun en kvinnehelsespesialist på Jessheim, som også ønsket å sette Lillian på p-piller. Men ettersom hun er arvelig belastet for blodpropp, var ikke dette en løsning.
Kosthold er dog veldig viktig for de som er rammet av PCOS.
– Alle med PCOS har en hormonell ubalanse, og har man alvorlig PCOS er det svært viktig med et riktig kosthold for å unngå ytterligere overvekt. Spesielt vil et lavkarbokosthold fungere svært bra for de som har PCOS, og dette er noe jeg anbefaler alle med PCO. Dette vil dessuten ha positiv effekt for livskvalitet og for helsa, sier Mari Ellingsen gynekolog hos C medical.
– Det finnes også en del legemidler som stabiliserer blodsukkeret. Vanndrivende medisin som spironolakton vil også ha god effekt på hårvekst, samt metformin som ofte brukes til behandling av type 2 diabetes. Kremen Vaniqua brukes også for å redusere sterk hårvekst.
Men det aller best er nok laser for å fjerne alt. Dessverre får man ikke dekket mer enn seks offentlige laserbehandlinger, og dette kan bli svært kostbart å gjøre privat. Det er svært synd da dette er sjenerende og skjemmende for så mange, sier Mari. Noe Lillian er enig i:
– Ikke alle har råd til å gå privat for å fjerne hårene, og da blir det helt klart en forskjellsbehandling.
Sluttet å shave seg
Lillian har nå sluttet å barbere seg hver dag. Nå shaver hun fordi hun har lyst, ikke fordi hun føler hun må. Og nå får hun også god hjelp av kjæresten sin til shavejobben.
– Bare så du vet det så har jeg skjegg! skrev Lillian på en snap for 4 år siden til gutten hun nå er sammen med. Det var før de møttes.
– Ja, men det har jo jeg også, svarte han tilbake.
– I starten var det flaut å be han om å shave ryggen min, men nå har det faktisk blitt til en vanesak.
– Nå må du nesten ta å rake meg litt, sier jeg ofte til han.
–Vi er en stigmatisert gruppe
Lillian er åpen om sykdommen sin i sosiale medier, og i 2022 skrev hun en kronikk på TV2.no som høstet mye oppmerksomhet. Hun ble invitert til God Morgen Norge og ble et talerør for alle de som ikke tør å vise seg frem på TV. For dem er det mange av.
– Vi er en stigmatisert gruppe. Mye mer enn endometriose. Når sykdommen er synlig, og derfor er det ikke alle som ønsker å vise seg fram på denne måten.
Lillian fikk mange gode tilbakemeldinger fra folk i alle aldre.
-Etter at jeg så deg på TV turte jeg endelig å gå på butikken uten å shave meg først! Takk!
Men med en slik åpenhet vanker også negative kommentarer og tilbakemeldinger.
Har du vært en mann eller? Jeg har jo mer skjegg enn deg! Mannfolk har problemer de også.
– Mange menn mener at vi kvinner skal skape så mye drama når vi tar opp ting. Altså drama, det er jo reelle problemer! Man må slutte å se på roping om kvinnehelse som drama!
Referanser:
Hva er PCOS? https://nhi.no/sykdommer/kvinne/svulster-og-cyster/polycystisk-ovariesyndrom/
