Tekst: Bente Josefsen | Foto: Ida Erlandsen
En av de vanligste utsagnene vi hører er, “du kan spise alt, men spis med måte”. Stemmer dette for alle? Hvis det var så enkelt, hvorfor gjør ikke alle det?
Hva kan det komme av at noen kan “kunsten” å spise bare litt sukker, mens andre tømmer hele skåla? Og kanskje til og med spiser i skjul.
Med sukker menes her også andre raske karbohydrater som brød, pasta, poteter, ris, pizza, potetgull og bakverk, samt øvrige søtningsmidler (Pepsi Max, proteinbarer, pastiller og tyggegummi).
Vi kan dele sukkerinntak inn i tre ulike kategorier:
- sosialt bruk
- skadelig bruk
- sukkeravhengighet
Har man et sosialt bruk har man sjeldent problemer med livsstilssykdommer. De som har et sosialt bruk av sukker, overspiser aldri dette. Disse er fornøyde etter kun en bit sjokolade eller litt potetgull.
Skadelig bruk forveksles ofte med avhengighet til sukker hvis man ikke har rett kunnskap. Har du et skadelig bruk, inntar du sukker og/eller andre raske karbohydrater i så store mengder at din helse vil lide av inntaket. Du har da all grunn til å ta grep. Men hva kjennetegner egentlig et skadelig bruk sammenlignet med sukkeravhengighet?
Skadelig bruk:
Har du et skadelig bruk kan du “kunsten” å ta deg i sammen. Hvis du enten selv finner ut at det er på tide å ta tak i helsen, eller din lege påpeker at det er dags for å ta grep, så vil du klare dette. Skulle du finne på å skeie ut en gang iblant med sukker, så kan du likevel fortsette din nye livsstil dagen etter uten de helt store utfordringene. Det kan godt være at du har opplevd å ha søtsug, men dette er av en annen karakter enn om man har en sukkeravhengighet og kan gå over ved rett sammensetning av kostholdet. Du har også muligheten til å sjonglere litt med hvordan du spiser uten at det får de store følgende.
Sukkeravhengighet:
Dersom du som meg lider av en sukkeravhengighet har du en sykdom som sitter i hjernens belønningssenter. Dette er ikke noe du har påført deg selv, men handler om en kombinasjon av genetikk og miljø. Apropo miljø, vi svømmer jo bokstavelig talt i dagens samfunn i sukker.
En som har utviklet en sukkeravhengighet utskiller mer av et lykkehormon som kalles dopamin i kontakt med sukker og andre raske karbohydrater. Når hjernen erfarer at noe gir en god effekt, vil den gjerne gjenta dette gang på gang.
Man kommer etter hvert inn i et mønster hvor man spiser på alt av følelser som at du er lei deg, sliten, frustrert, sint, stressa og når du er glad. Det vil si at du overspiser ikke fordi du spiser på følelser. Du spiser på følelser fordi du har utviklet en avhengighet til sukker og hjernen har erfart at dette har fungert for å løse alle livets problemer. I hvert fall i starten.
Etter hvert vil man kunne oppleve det som kalles en toleranseutvikling, du vil trenge mer for å bli fornøyd. Skjønt fornøyd er faktisk ikke rette ordet. Det du gjør er å spise fordi det oppstår et så stort ubehag, kjent som søtsug eller cravings som er et enda sterkere ord, hvis du ikke spiser. Så det du i praksis gjør er å spise for å fjerne et ubehag som ikke skulle vært der i utgangspunktet.
Kjenner du deg igjen i noe av det følgende:
- Du opplever at du MÅ ha sukker
- Kanskje spiser du i skjul for andre
- Passer på å ha en reserve som ingen andre får tilgang til
- Har bestemt deg gang på gang for å slutte, men sprekker hver gang
- Du tenker at når du først er i gang kan du like gjerne passe på, du skal jo slutte i morgen, etter jul, nyttår…
- Har mye tanker rundt sukker og evt.mat
- Ofte sulten og spiser ofte
- Har prøvd mange kurer og dietter
- Fortsetter til tross for åpenbare negative konsekvenser
Noe som var gjenkjennbart?
Hvis du kjente deg igjen i noen av disse punktene, da kan det være at du lider av en sukkeravhengighet. Det første jeg vil at du da skal vite, er at dette ikke er din skyld og du skal herved slutte å skamme deg. Rådene du har forsøkt å følge har ikke vært designet for deg. Alt med måte som vi har vært innom, vil aldri fungere for deg. Like lite som at vi ber en med avhengighet til alkohol å begrense seg til kun en øl om lørdagen, eller en med avhengighet til narkotika å kose seg kun på høytidsdager med rusen. Moderasjon er ikke løsningen.
Dersom du har en sukkeravhengighet så kan du oppleve deg ustoppelig på flere ting. Belønningssenteret vil kunne bli trigget til overspising eller overdrikking av både sukker, øvrige raske karbohydrater og søtningsmidler (både kunstige og naturlige).
Ta gjerne en titt på Nrk sitt program, Vet du hva ditt barn spiser. Der vises hvordan inntak av 80 % ultraprosessert mat laget strukturelle ikke reversive bare endringer i løpet av kun 4 uker.
Referanser:
NRK:
https://tv.nrk.no/program/KOID25004021
DiNicolantonio, J. J., O’Keefe, J. H., & Wilson, W. L. (2018). Sugar addiction: is it real? A narrative review. British journal of sports medicine, 52(14), 910–913.
Hudson, J.I., Lalonde, J.K., Coit, C.E, Tsuang, M.T, McElroy, S.L., Crow, S.J., Bulik, C.M., Hudson, M.S, Yanovski, J.A, Rosenthal, N.R., Pope Jr, H.G., (2010). Longitudinal study of the diagnosis of components of the metabolic syndrome in individuals with binge-eating disorder, The American Journal of Clinical Nutrition, 91 (6), 1568–1573.
Rada, P., Avena, N. M., & Hoebel, B. G. (2005). Daily bingeing on sugar repeatedly releases dopamine in the accumbens shell. Neuroscience, 134(3), 737–744.
Brownell, K.D., Gold, M.S., (2012). Food and addiction.
Ifland, J., Marcus, M.T., Preuss, H.G., (2018). Processed food addiction: Foundations, assessment, and recovery. CRC press. Taylor & Francis Group.
