Neste ferie ligger ofte foran oss og glitrer med løfter om avslapning og ro. Mange kvinner opplever imidlertid at ferier ikke blir så behagelige som de hadde håpet. Hva er det som kommer i veien for oss? Som bidrar til at man sitter igjen og føler seg totalt utladet etter en ferie? Er det noe vi kan være oppmerksomme på, som kan gjøre det bedre?
Jekke ned kravene og gi slipp
Mange har godt av å jobbe for å legge merke til forventningene sine. Vi stiller ofte altfor høye krav til oss selv; hva vi skal levere, skape, bidra med, og få til. Hvis det ikke blir akkurat sånn vi ville, blir vi skuffa, og ofte over oss selv. Men, det vi vil og forventer, er ikke alltid det vi egentlig trenger.
Verdien tilknyttet det å lage store lommer i tiden til ingenting, til å være til stede, flyte med, og ta det som det kommer, er underdrevet i en prestasjonsfokusert kultur hvor hvert våkne øyeblikk skal fylles med produktivitet; aktiviteter og oppgaver.
Det å slippe kontrollen og gi plass til spontanitet, er ganske fremmed for mange, men nødvendig for hvile og restitusjon. Hvile har langt større verdi enn vi kan få inntrykk av i vår kultur, og det må velges aktivt og prioriteres.
Skifte gir: fra «gjøre» til «være»
For mange tar det en del tid å roe nervesystemet etter en hektisk hverdag, fordi man er vant til å operere på autopilot. Dette er et slags operativt gjøre-modus, hvor man er på vei fremover, fokusert på gjøremål, og på å sjekke punkter av listen.
I denne tilstanden lever man foran seg selv. Man er ikke tilstede her-og-nå, og hvis man fortsetter med dette hele ferien, kan man sitte igjen etterpå og oppleve at tiden bare forsvant. «Jeg var ikke til stede, jeg var stresset, jeg er så sliten!»
Følg med på giret, og skift gir om du tar deg selv i å være i gjøre-modus. For å få det til kan du fokusere på å puste dypt og rette oppmerksomheten mot noe som er her-og-nå. Se rundt deg, lytt, lukt, kjenn, smak, føl, beveg deg. Kan du møte det som er med aksept? Og hva kan du verdsette akkurat nå?
Sjekke inn hos deg selv hver dag
Det å ha færre forventninger og droppe omfattende planer, gir oss muligheten til å puste, lande i nuet og ta inn øyeblikkene. Det gir oss i tillegg bedre forutsetninger for å praktisere selvomsorg.
Hvis du ikke har en masse «skal og må» på planen, kan du oftere velge aktivitet med utgangspunkt i hva du faktisk føler og har behov for. Følelser er nemlig flyktige og endrer seg hele tiden, fra dag til dag.
Stopp opp, kjenne etter innover og still følgende spørsmål: Hva føler jeg nå? Hva signaliserer denne følelsen at jeg trenger å gi meg selv i dag?
Denne runden kan man gå med seg selv uavhengig av om man er alene eller sammen med andre. Vi er bedre for andre å være rundt når vi er påkoblet seg selv og ivaretar egne behov!
– Pia Von Hirsch
