Hvordan påvirker følelsene våre oss?
Og kan vi selv velge hvordan vi føler oss?
Har følelsene våre noe å si for helsa vår?
Dette er spørsmål jeg har tenkt mye på i den senere tid. Og jeg vet ikke om jeg har funnet svaret. Men, jeg har gjort meg noen tanker og refleksjoner omkring tema som jeg gjerne ønsker å dele med deg.
Vi er mange i samfunnet som lever med utfordringer av ulike slag- ja, vi kan nok si at vi alle i løpet av et liv møter på hindringer som gjør livet tøffere i enkelte perioder. Men noen av oss lever med utfordringene over lang tid, og kanskje er de også usynlige for den vanlige mannen i gata- eller i alle fall så skjuler vi det så godt vi kan. Å leve slik vil også bære med seg en del vonde følelser som man kjenner på i større og mindre grad. Disse følelsene vil kunne sette seg i kroppen, og påvirke både kropp, sjel og sinn på ulikt vis.
Om man lever med kronisk sykdom, kan det være lett å miste gleden i hverdagen, og dette kan bidra til å forverre den fysiske tilstanden. Sorgen over å ha mistet livet man hadde sett for seg, eller håpløsheten man føler over at man ikke orker noen ting, kan overskygge gleden og dermed forsterke den negative helsepåvirkningen. Dette er en vond spiral å komme seg ut av når man først har havnet i den. Ofte er det nødvendig med hjelp for å klare å snu skuta og bli bevisst på situasjonen.
Hjelpen kan være en person du har nær, og en du tør å åpne opp og være sårbar for. Dette kan være en god venn, som du kan dele med hvordan du EGENTLIG har det, og dermed få satt ord på de vonde følelsene du bærer på. Men, det kan også være en coach, psykolog eller annen fagperson du oppsøker som kan hjelpe til å sortere følelsene du kjenner på, og som får deg til å snu fokuset fra det mørke til det lyse.
Noe kan du også gjøre selv, om du er bevisst situasjonen du er i, og har et ønske om å gjøre en endring. For det er nemlig slik at følelsene dine påvirker deg, både i positiv og negativ forstand. Og hva om du da kan gjøre en forskjell i hvordan du har det- ut i fra hvordan du tar det?
Bare tenk så fantastisk å vite at:
Skuffelse kan snus til takknemlighet.
Håpløshet kan erstattes med håp.
Sorg går hånd i hånd med glede.
Ensomhet kan byttes ut med kjærlighet.
Skam kan overvinnes med mestring.
For å klare dette må du bli bevisst hvordan du føler deg, sette ord på følelsene dine, og aktivt gå inn for en endring.
Anerkjenne, akseptere, tilgi og gi slipp er fire trinn som for meg har gjort en stor forskjell i arbeidet med mine følelser, og jeg vil oppsummere raskt under hva jeg mener med dette.
Å anerkjenne følelsene som oppstår, vil si at du tillater deg selv å stå i ubehaget som du gjerne kjenner på i forbindelse med de vonde følelsene.
Å akseptere er noe som skjer når det føles riktig for deg, når du kjenner at motstanden svekkes, og du er klar for å godta omstendighetene.
Å tilgi deg selv, situasjonen eller omgivelsene som har ført deg hit du er nå, gir rom for å senke skuldrene, slutte fred med deg selv og gi deg selv den omsorgen du fortjener.
Å gi slipp kommer som en følge av de tre andre punktene, og er med på å åpne opp for nye muligheter i livet ditt.
Følelsene som ble en del av meg, og som gjorde livet med den usynlige sykdommen min ekstra utfordrende i en periode, er også det som har gitt meg belønningen i form av at jeg nå lever med en større bevissthet og tilstedeværelse enn før.
Takknemlighet, håp, glede, kjærlighet og mestring er følelsene jeg fokuserer på og ønsker mer av i livet mitt. Det har hjulpet meg til å gi slipp på skuffelsen, håpløsheten, sorgen, ensomheten og skammen som jeg bar på i så mange år.
“Everyone you meet is fighting a battle you know nothing about. Be kind. Always.”
― Brad Meltzer
