Tekst: Barbro Sætha
Stress betyr påkjenning, eller belastning. Det er et vidt begrep, men kan defineres som en tilstand som oppstår når vi vurderer krav fra omgivelsene som overstiger våre ressurser i en slik grad at det oppleves som en trussel mot vårt velvære.
Det vil si at den subjektive vurderingen er viktig for hvordan vi måler og opplever stress.
Det er altså slik at en person kan oppleve en gitt situasjon som stressende, mens en annen kan oppleve den samme situasjonen som lite stressende.
Bare tenk selv: Er det noen situasjoner du har opplevd som mer stressende enn andre? Eller har du opplevd at situasjonen andre beskriver til deg ikke har virket stressende for deg?
Stress i seg selv er ikke negativt. Hadde vi ikke hatt stressresponser så hadde vi ikke overlevd lenge. Målet er derfor ikke å fjerne stress fra livet. Det er bra å kjenne på stress for å prestere, tre ut av komfortsonene, være skjerpet. Det handler om og kunne mestre på en konstruktiv måte og regulere det ut ifra ulike situasjoner.
Ulike former for stress:
Fysiske – påvirker og skader oss direkte
Psykiske – situasjoner vi tolker som truende
Akutte – fortløpende utfordringer
Episodiske – strekker seg over en lengre men avgrenset periode
Kroniske stressorer – belastninger som ikke tar slutt.
Positivt og negativt stress
Trives du med det du gjør mest av, har en indre drive og motivasjon for oppgavene som kreves, vil stresset oppleves på en annen måte og det er mindre skadelig for helsen. Vi trenger som sagt for å prestere. Negativt stress er når presset blir for høyt slik at vi ikke klarer å prestere optimalt. Du vil få følelsen av og ikke ha kontroll.
Det er uansett viktig at vi ikke har kroppen i et høyt stress-modus hele tiden, noe som kan være utfordrende i samfunnet vi lever i.
Men forskning tyder på at det er sammenheng mellom høyt stressnivå over tid og alvorlige helseproblemer. På kortere sikt ser man at for høyt stressnivå henger sammen med lavere produktivitet, lavere velvære, høyere sykefravær og at folk slutter oftere.
Det fine her er at du faktisk kan trene deg på å ta kontroll over det.
Hvordan trene på å håndtere stress bedre?
En viktig mental ferdighet (muskel) for å regulere stress er spenningsnivået.
For det fine her er at vi kan, ved hjelp av mental trening, trene på dette. I tillegg til de tre viktige faktorene; nok søvn, trening og et godt kosthold.
Kort om spenningsnivå:
Når du står opp om morgenen våkner du med det som kalles grunnspenning. Du gjør de hverdagslige rutinene uten noe mer enn det. Utover dagen og hva som skjer har du det som kalles tilleggsspenning. Så lenge du regulerer og tilpasser spenningsnivået etter arbeidsoppgaven er alt fint, men blir spenningsnivået for høyt over tid vil prestasjonsevnen synke og det vil gå utover hukommelse og koordinasjon. Har man et for lavt spenningsnivå blir man tiltaksløs og gjøremål blir tungt.
Hvilket spenningsnivå du bør ha avhengig av situasjonen og vil variere fra person til person. Målet med spenningsnivå er å tune inn for å regulerer stresset, slik at du blir optimalt skjerpet og har det fokuset du vil ha.
Først kan det være lurt å definere årsaken til stresset. Hva handler det om? Hvilke type stress?
Det enkleste verktøyet og som vi alle har er pusten.
Å fokusere på pusten, det vil si at du tar deg tid til, og minner deg selv på å puste noen lange inn og utpust i løpet av dagen. Det sender signaler til nervesystemet om at vi kan roe ned.
Helt enkelt kan du sette på stoppeklokken x antall minutter for å puste. Du skal da trene på å fokusere på pusten gjennom de minuttene. Med dypere og pust enn vanlig.
Eksempel:
Pust inn med nesten, hold pusten 3 sekunder på toppen. Pust så sakte ut av nesen og hold pusten på bunnen av utpusten.
Mindfulness eller oppmerksomt nærvær og yoga er også fine former og hvis hvis du setter av 15-20 minutter til å trene på dette vil du på sikt kunne takle stress utløsende situasjoner bedre.
I tillegg til pust har måten du snakker til deg selv på mye å si. Teknikken indre dialog. Øv deg på en til to setninger eller ord du kan bruke i stressende situasjoner. Som f.eks “pust, dette ordner seg”, “pust”, “fokus på det jeg kan kontrollere”.
Videre vil sosial støtte, altså støtten vi opplever fra mennesker rundt oss, være av betydning for å redusere stress og øke velvære. Kollegaer, leder, venner, familie.
Til slutt: Mental trening er som all annen trening, vi må trene systematisk over tid for å oppnå resultater. Det kreves at du setter av tid til det. Er det nytt for deg så vær raus med deg selv. Prøve, feile, lære og erfare, men summen av det bra du gjør for helsen din vil uansett ha god effekt over tid.
