Tekst: Katharina Pracon |
Hvorfor i alle dager skal en lege bevege seg inn på tema selvfølelse og selvbilde? Som om vi ikke har nok med vonde skuldre, allergier, magevondt og spørsmål om farlige føflekker.
Fordi nettopp lav selvfølelse kan være roten til mange sykdommer og dårlig livskvalitet.
På medisinstudiet tipper jeg vi var innom begrepet selvfølelse i ca. et og et halvt minutt. Men etter snart 15 år som lege har jeg innsett viktigheten av nettopp dette i alle sykdomstilstander og liv. Interessant nok opplever jeg at kvinnehelse og selvfølelse er tettere linket enn man skulle trodd.
Hva er selvfølelse?
Selvfølelse er en betingelsesløs vurdering av egen verdi. Det handler om å akseptere deg for den du er selv om du har mangler og feil, som vi alle har. Den er erfaringsbasert og lært gjennom interaksjoner med andre mennesker.
For å kartlegge egen selvfølelse kan du stille deg selv følgende spørsmål:
- Hvordan ville jeg beskrevet meg selv til andre?
- Hvor mye liker og respekterer du deg selv?
- Når du tenker på deg selv vekker det positive eller negative følelser?
God selvfølelse kjennetegnes ved at man føler seg like verdifull som andre. Våger å mestre, men også tåle å gjøre/ta feil fra tid til annen. Når vi er trygge er det lettere å kjenne på egne grenser, akseptere disse og si ja eller nei til andre. Det er å tåle usikkerhet som livet byr på iblant. God selvfølelse handler om å kunne ta vare på seg selv, men de rundt seg også, på en sunn og god fruktbar måte.
Dårlig selvfølelse gir følelse av mindreverdighet og utrygghet i møte med andre. Indre kvern av selvtillit og grubling, og følelse av at man ikke er god nok. Ofte sliter man med å kjenne etter hva man egentlig ønsker selv, fordi man har levd og gjort slik man tror andre forventer i lang tid. Vedvarende dårlig selvfølelse vil fylle oss med skam og utrygghet og gi nedsatt livskvalitet.
Allerede fra barndommen utvikler selvfølelsen seg, ut ifra hvordan vi blir møtt med våre følelser og opplevelser. Selvfølelse er under utvikling gjennom livet. Den vil variere ut ifra situasjoner og hvilke folk vi har rundt oss.
Her flettes kvinnehelse inn.
Se for deg hva som skjer med selvfølelsen når du gang på gang får beskjed om at smertene du opplever «ikke kan være så ille». Om det er menstruasjonssmerter, hormonell migrene eller annet. Ta en pille og gå på jobb som alle andre. Vi finner ikke ut av hva det er- det er nok trolig i ditt hode.
Det finnes mindre forsking og kunnskap rundt kvinnesykdommer, derfor tar det ofte lenger tid for kvinner å få rett diagnose. Som ved ADHD går mange gjennom en hel barndom og ungdomstid med å føle at noe er feil men ikke få forklaring eller hjelp. Dette kan gi langtidskonsekvenser som redusert selvfølelse og livskvalitet.
Jeg er ikke overrasket over at så mange strever med å balansere og regulere livet og det som kreves. Utbrenthet er vår tids epidemi. Det å vurdere om følelsen er ekte eller innbilning gir slitasje og tapper krefter. Helse må sees i sammenheng med livet som er levd. Det er individuelt for alle, men alle trenger å bli sett og hørt og kjenne på tilhørighet. En av hovedingrediensene til god helse og godt liv er selvfølelsen.
Det å bli kjent med egen selvfølelse og jobbe med den er viktig av mange årsaker. Det er verktøyet du trenger for å behandle deg selv slik du behandler alt annet du er glad i. Der finnes motivasjonen til å ta vare på, akseptere og forstå deg selv og andre.
Slik kan du trene opp selvfølelsen:
- Vær bevisst på egne følelser og stol på at din opplevelse av din realitet er ekte.
- Vær snill og stå på egne krav. Dette er ikke motsigelse, men heller en fin balanse.
- Møt deg selv med nysgjerrighet. Hvorfor føler jeg slik nå? Ikke vær redd for å kjenne på vonde følelser. Aksepter helheten.
- Regelmessig fysisk aktivitet og utfordre deg selv.
- Vær snill med andre.
