Tekst: Gunvor Marie Dyrdal
God livskvalitet, som trivsel, livsglede, engasjement og positive følelser, er viktig for oss mennesker. Den er også positivt relatert til helse og levealder, samfunnsliv og hvordan vi har det på jobb og i familien (Nes et al, 2021). I Norge er livskvaliteten relativt høy og stabil. Likevel har vi sett en nedgang de senere år. Dette gjelder særlig blant de unge (Nes et al, 2021).
Når forskere snakker om hva som skaper gode liv ser de på subjektive opplevelser og følelser, som for eksempel mening i livet og mestring, glede og tilfredshet. I tillegg omfatter god livskvalitet fravær av negative følelser og psykiske plager. I noen tilfeller inkluderes også mer objektive levekårsindikatorer, som inntekt, boligtype og nabolag, og samfunnsdeltagelse (Nes et al, 2021).
Men ikke bare forskere er opptatt av hva som skaper gode liv. Helt siden menneskene begynte å reflektere over egen eksistens har det fantes tenkere og religioner som har fundert over opplevelsen av lykke og hva som skaper gode liv. Aristoteles hevdet at lykke handler om å bruke sine potensialer, uttrykke sin «daimon», sin kraft eller sitt indre potensiale. Og han hevdet at vi gjennom dette skaper meningsfulle liv. Lykken anså han å være et resultat av å leve i tråd med seg selv gjennom å benytte eller leve ut egne potensialer. Det holder altså ikke kun å inneha gode kvaliteter som mot, generøsitet eller selvkontroll – man må også bruke disse i rasjonell handling (Reese, 2019).
For Aristoteles er derfor ikke lykke det vi kanskje automatisk tenker på lykke som: en mer eller mindre intens følelse. For Aristoteles resulterer lykken av å manifestere våre medfødte praktiske og teoretiske disposisjoner (Reese, 2019). Altså at vi bruker vårt mot, vår rettferdighet, kreativitet, selvkontroll, innsikt, forståelse og teoretiske klokskap eller visdom i praksis.
Aristoteles´ syn på lykke har gitt opphav til begrepet Eudaimoni, som fortsatt benyttes i dag. Vi forskere tenker på eudaimoni som den strevsomme lykken, den vi må jobbe for å oppnå. Den som resulterer fra at vi bruker oss selv og våre medfødte kvaliteter og styrker, vår motivasjon og innsats. Dette kan for eksempel være lykken vi kan tenke oss at Cecilie Skog kjente da hun gikk på ski til Sydpolen. Eller lykken vi opplever når vi har oppnådd noe vi har jobbet for over tid: å strikke en vanskelig genser, å gjennomføre en vellykket bursdagsfest, å komme i mål med et stort og viktig prosjekt, å mestre sykling.
Men dette er ikke den eneste formen for lykke vi kan oppleve. Andre filosofer hevdet nemlig at lykke er et resultat av sanselig nytelse og behag. Dette har gitt opphav til begrepet «hedonisk» lykke, som handler om følelsen vi kjenner når vi nyter et godt måltid mat eller seksuell intimitet, er på en bra konsert, slapper av på stranden med sol på kroppen og en paraplydrink i hånden. Dette gir også en følelse av lykke, men denne utløses av helt andre faktorer enn strev og slit.
