Introduksjon til boken, Pulskuren: Skrevet av Dr. Torkil Færø | Foto: CF Wesenberg / kolonihaven.no
Mange av pasientene jeg møter som lege lider av sykdommer som utløses av stress. Det er både mentalt stress på grunn av uro og travelhet, men også skjult fysiologisk stress på grunn av dårlig kondisjon, lite søvn, elendig kosthold, alkohol, nikotin og manglende avspenningsteknikker. De påfølgende sykdommene som bunner i kronisk lavgradig betennelse og kan gi både fysiske og psykiske symptomer. I helsevesenet er vi vant til å behandle disse symptomene, men som regel uten å kurere rotårsaken. For årsaken er ofte en fysiologisk overbelastning i forhold til restitusjon og hvile. Pulsklokkene har gjort dette mye lettere. For via måling av pulsvariasjon/HRV (heart rate variability), kan vi nå få et tall på stressnivået. Og da blir det mye lettere å få kontroll på det.
Pulsvariasjonen som avslører
Pulsvariasjonen vår avslører om det autonome nervesystemet vårt er i sympatisk stressmodus eller i parasympatisk hvilemodus. Historisk og evolusjonsmessig sett er kroppene og hjernene våre tilpasset et jeger og samlerliv, der vi i noen timer om dagen er i moderat til anstrengende aktivitet og der resten av døgnet hviler og sover. I våre dager er vi gjerne påskrudd fra morgen til kveld, til og med mellomrommene fyller vi med sosiale medier. Nervesystemet vårt filleristes, noe som gjør oss syke og reduserer velvære og prestasjonsevne.
Det er ingen hemmelighet at flere av sykdommene som bunner i stress i stor grad rammer kvinner. Kroniske smertetilstander, migrene, utmattethet og autoimmune sykdommer er nesten å regne som kvinnesykdommer. Det skyldes gjerne at kvinner setter svært høye krav til seg selv på prestasjoner på alle livets områder og ofte lar hensyn til andre gå foran egne behov. I tillegg vil menstruasjonssyklus påvirke de disponible kreftene gjennom måneden, og om en ikke tar hensyn til det, vil en med jevne mellomrom bruke mer krefter enn en har tilgjengelig.
Hvorfor trenger vi Pulskuren og pulsmålere?
Mye av stresset er skjult. Gjennom arbeidet med boken Pulskuren har vi hatt en testgruppe på 200 personer som har brukt Garminklokke for å overvåke nervesystemet. Det som har overrasket de fleste er at mange av energityvene har vært skjult for oss. Om du blir spurt om du er stresset vil du kanskje tenke på travelhet, emosjonelt stress eller bekymringer?
Men det som stresser oss fysiologisk går ofte under radaren vår. Det kan være sene måltider, dårlig søvn, overtrening, alkohol eller dårlig kosthold. Dette slår ut på pulsklokkene og gjør at vi lettere ser hva som stresser oss, og hvor mye. Selv om mange av faktorene gjelder oss alle, er graden av påvirkning svært individuelt. Gjennom målingen kan du få svar på hvordan nettopp ditt nervesystem belastes av potetgull og alkohol eller restitueres av pusteøvelser og kalde bad. Du sitter med den fysiologiske fartsmåleren på håndleddet selv og kan dermed lettere styre farten.
Det er utrolig hva man kan få svar på gjennom Pulskuren
Det er spesielt Garmins algoritmer utviklet av finske Firstbeat med Body battery og stressnivå som hjelper oss å avsløre energityver og finne ut hva som avlaster. Gjennom et tastetrykk får du svar både på stressnivå i øyeblikket og totalkapasiteten i ditt fysiologiske body battery nivå gjennom dagen.
Her er noen av tipsene vi har funnet fram til gjennom arbeidet med Pulskuren, som du kan teste ut og måle effekten av med pulsmålerne. Det er de samme tipsene som de fleste vet er viktig, det nye er at vi kan måle det i praksis. Og det vi kan måle kan vi lettere mestre. Det er lettere å motivere seg for de vanskelige valgene når vi kan se resultatene på pulsmåleren.
Søvn:
Sov helst 8 timer hver natt. Pass på å roe ned den siste timen eller to før du skal sovne. Forsøk å legge deg og stå opp til samme tid hver dag. Hold soverommet kjølig (18 grader) og helt mørkt.
Stress:
Lukk øynene og ta små minuttlange pustepauser jevnlig gjennom dagen. Pust 6 ganger per minutt, for eksempel 4 sekunder på innpust og 6 sekunder på utpust. Ta en hviledag innimellom med minimal aktivitet.
Kosthold:
Unngå ultraprosessert mat. Spis i en begrenset periode på dagen, gjerne mellom 11 og 19.
Aktiv hvile:
Finn metoder for å nedregulere stressnivået. Det kan være å lese, ta en høneblund, meditasjon eller lytt til musikk.
Bevegelse:
Rask gange er tilstrekkelig for best mulig helseeffekt. Gå en halvtime minst 5 ganger i uken, ser du en motbakke så ta den. Ta 10-20 armhevinger, knebøy og situps daglig.
Alkohol:
Dette er flytende stress! Dropp alkohol de gangene du like gjerne kan ta alkoholfri drikke.
Nikotin stresser:
Kutt ut, det er bedre å bruke krefter på andre ting enn å håndtere snus eller røyk.
Disse livsstilsendringene gir deg bedre stressbalanse som viser seg i en god pulsvariasjon!
Boken min Pulskuren er faktisk verdens første guidebok for å bruke pulsmålere til å optimalisere det autonome nervesystemet. Her vil du finne flere tips og strategier for å øke velvære, viljestyrke og prestasjonsevne og unngå sykdom. Heart rate variability er knyttet til risiko for de fleste sykdommer. Dersom du har en sykdom, kan du google denne (på engelsk) og heart rate variability og du vil sannsynligvis finne nok lesestoff for noen timer. Den gode nyheten er at bedre kontroll på pulsvariasjon vil kunne dempe symptomer og sykdomsutvikling. Dette er fordi en god pulsvariasjon er et tegn på bedre immunfunksjon. Noe av det viktigste med hvile er nemlig at immunforsvaret styrkes.
På pulskuren.no er det nå godt over 700 folk som ivrig måler sin pulsvariasjon, stiller spørsmål og deler det de finner både av egne målinger, forskningsfunn, podcaster og forskningsartikler. Du kan delta på webinarer, kurs og workshoper. Siden dette er nytt, dukker det gjerne opp to nye spørsmål for hvert svar vi finner. Men nysgjerrigheten og gleden over å være pionerer i utforskningen av våre egne nervesystem skaper et unikt læringsmiljø.
Pulskuren er pepret med erfaringene fra de 200 testpersonene som brukte klokkene underveis i bokarbeidet med Pulskuren.
Her er en fin oppsummering av erfaringen:
Therese, 42 år
Det beste med å monitorere er følelsen av å ha et høreapparat koblet til kroppen. Og nå som jeg kan lytte til kroppens signaler, klarer jeg mye bedre å ta vare på meg selv!
Torkil Færø er bidragsyter på FRIIDA.no, du finner mer informasjon HER.
