Tekst: Inge Lindseth
En fastebølge har feid over landet den siste tiden. De fleste har enten selv forsøkt ulike former for økt lengde på pausene fra mat, eller har noen i sin nærmeste krets som har gjort det. Bølgen er blant annet drevet fram av internasjonale trender og økt forskning på temaet, og tonegivende ernæringsutdannede personer i Norge.
Men det er som regel ikke bare-bare å kaste seg på en bølge. Vi har forskjellig utgangspunkt og det har betydning for hvor gode vi er til å ri bølgen. Noen bør kanskje ikke kaste seg på i det hele tatt, eller tenke seg om hva gjelder tidspunktene og lengden på fastene. Ett eksempel på det:
I en liten studie på slanke kvinner som fastet i 72 timer opplevde en av de fem kvinnene som var med at eggløsningen uteble og de fire resterende fikk forlenget follikkelfase. Både manglende eggløsning og forlenget folikkelfase er tegn på at fruktbarheten går ned. Forfatterne av studien skriver om kvinnene som var med i studien: Et framtreende trekk ved kvinnene som var med i studien var hvor slanke de var. Det var veldig vanskelig å finne kvinner som både var slanke, hadde normal menstruasjonssyklus og normale treningsvaner.
Hva kan vi lese ut av dette?
Om funnene er representative for kvinner generelt – det var tross alt en liten studie – kan det konkluderes forsiktig med at fasteperioder som varer i minst 72 timer kan være negativt for fruktbarheten, akkurat i det man faster.
Det sier imidlertid ingenting direkte om hva som skjer med fruktbarheten på sikt. Om du ikke har planer om å bli gravid med det første er det altså ikke slik at denne studien sier noe direkte om fruktbarheten. Merk også at dette var kvinner som antakelig var på grensen til å ha lavere fruktbarhet på grunn av lav fettmasse også før de fastet, ifølge forfatterne.
Men hva med effekter på hormoner og annet som er viktig for velvære for kvinner? Kan faste likevel være negativt for kvinner? Før vi nærmer oss et svar på det la oss se på ulike former for faste, for akkurat som med trening eller andre belastninger som overdrives vil negative effekter oppstå før eller senere. Spørsmålet er altså ikke om faste kan være negativt, men hvor mye som skal til før det blir mer negativt enn positivt.
Faste kan gjennomføres vidt forskjellig
La oss aller først skille på såkalt tidsbegrenset spising i hverdagen og det å ta en flerdagers faste noen ganger i året. Tidsbegrenset spising, vanligvis gjennomført som forlenget nattfaste, i den ene eller andre enden, vil kunne føre til uheldige effekter på sikt om det gjøres feil. For eksempel kan en feil være at spisevinduet blir så kort at det blir vanskelig å innta den energien som bør inntas per dag, eller at tidsbegrensingen brukes som en måte å gjennomføre kaloriredusert diett. Med andre ord: At det kuttes ut måltider, men uten å øke mengden mat til de måltidene som fortsatt spises.
Flerdagers faste kan gjennomføres som vannfaste (kun vann inntas) eller med inntak av varierende mengder mat under fasten. Den typen faste som går lengst i å inkludere kalorier er såkalt fasteimiterende diett, eller fasting mimicking diet, som inneholder i overkant av 750 kilokalorier per dag, i fem dager, og har bestemte mengder med proteiner og øvrige energiholdige næringsstoffer. Forskning på fasteimiterende diett indikerer at dette ikke er noe som står tilbake for vannfaste: Fasteeffekter oppnås fortsatt, og antakelig i like stort omfang som vannfaste.
Hva vet vi om hormoner, menstruasjonssyklus og velvære ved tidsbegrenset spising?
Om noe, vet vi at tidsbegrenset spising kan være bra for kvinner som har menstruasjonsforstyrrelser som kategoriseres som polycystisk ovariesyndrom. I de to eneste (som undertegnede i det minste har fått med seg) kliniske studiene som er gjort på slike kvinner, ble det funnet positive effekter på menstruasjonssyklus, hvor de fleste fikk en bedring i menstruasjonssyklus ved å begrense tiden fra dagens første til siste måltid, eller ved å spise mindre av kalorimengden sent på dagen.
I friske, men overvektige kvinner ble kjønnshormoner målt i en nylig publisert studie. Kvinnene begrenset matinntaket sitt til et fire- eller sekstimersvindu. Det var ingen endringer i hormonene estradiol, estron, eller progesteron. Imidlertid skjedde det en reduksjon i dehydroepiandosteron eller DHEA, et hormon som brukes ved prøverørsbefruktning for å bedre funksjonen til ovariene. Men nivåene var fortsatt innenfor normalområdet. Forskerne bak studien framstiller imidlertid dette som en fordel, siden høyt DHEA er forbundet med økt kreftrisiko.
I studier der både kvinner og menn er inkludert er det gjort funn som indikerer bedre søvn, følelse av mer overskudd og mindre sultfølelse når spisevinduet er kortere.
Hva vet vi om hormoner, menstruasjonssyklus og velvære ved flerdagers faster?
Studien nevnt innledningsvis viste at tredagers vannfaste kunne være negativt for kvinner som har relativt lav fettmasse, i det minste mens de fastet. Men finnes det flere studier?
Det er gjort studier på kvinners helse generelt og faste, men det er gjort få eller ingen målinger på fertilitet og kjønnshormoner. I en studie på overvektige kvinner ble det funnet at tre runder med fasteimiterende diett over tre måneder reduserte vekt og insulinresistens. En sunn vekt og god insulinfølsomhet er forbundet med mindre menstruasjonsforstyrrelser og bedre fertilitet.
Kalorimangel over tid er ikke bra for fertiliteten…
…men det må ikke forveksles med effektene av flerdagers faster noen ganger i året, eller tidsbegrenset spising med tilstrekkelig kaloriinntak. Hovedgrunnen til at enkelte er skeptiske til faste for kvinner synes å være basert på dyrestudier hvor relativt ekstreme former for faste er testet ut, eller studier på kvinner der kaloriinntaket kan ha blitt for lavt.
Imidlertid er det gjort veldig få studier og det kan ikke dermed slås fast for sikkert at det ikke oppstår negative effekter. Men samtidig kan nok dette være en overforsiktig konklusjon, og det går an å bruke sunn fornuft og en evolusjonær tankegang: Vi mennesker har langt lettere tilgang på mat nå enn noensinne gjennom evolusjonen og at vi skulle få varige skader av noen runder med flerdagers faste per år, eller at det å spise middag stort sett før kl: 18 vil påvirke fertiliteten negativt er rett og slett ikke særlig sannsynlig. Tvert imot. Å ha lengre pauser fra mat synes å gi mer overskudd, bedre søvn og har mulige effekter på forebygging av flere sykdommer. Og i det ligger det både økt fruktbarhet, libido og livsglede.
Om du likevel er skeptisk til å faste over flere dager, kanskje fordi du har lav fettmasse, minsker du risikoen for negative effekter ved å innta mat under fasten. Dette kan gjøres ved å følge fasteimiterende diett, med bestemte mengder av kalorier og ulike næringsstoffer per dag. Om du ønsker å faste for å behandle helseplager bør du ta kontakt med helsepersonell.
Referanser:
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36203273
Time-Restricted Eating Improves Quality of Life Measures in Overweight Humans A Smartphone App Reveals Erratic Diurnal Eating Patterns in Humans that Can Be Modulated for Health Benefits
