Tekst: Marianne Natvik | Foto: Anita Sælø
Vi kan lene oss på gode vaner. Når noe vi gjør har blitt en vane, bruker vi mindre krefter, mindre tankevirksomhet og det vi skal gjøre blir mer automatikk. Vi lurer ikke på om bilbeltet skal brukes, det klikkes på uten at vi tenker på det. Tannpuss og håndvask. Sykkelhjelm og korken på melkekartongen.
Med gode vaner sparer vi kapasiteten vår. Vaner blir som automatiske små ritualer uten at vi anstrenger oss. De gjør det enkelt for hodet vårt. Og gjør at vi kan bruke tiden vår og kreftene våre på det som er viktig for oss.
Vane er en ferskvare
Når vanen er etablert er den allikevel ferskvare. Vi må velge det samme igjen og igjen. Valget ditt etablerer og opprettholder vanen. Gjentatte like valg lager nye vaner. Valgene blir mer automatiske når vi har gjort det samme mange ganger.
Om vi evaluerer de vanene vi har, ser vi kanskje at noe av det vi har vent oss til ikke er bra for oss. Om vi velger å gjøre noe annerledes, kan en uheldig vane endres. Vaneetablering og endring krever at vi gjør noe annerledes enn det vi alltid har gjort.
Noen vaner er vanskeligere å få på plass. Her er vi alle ulike, møter på ulik motstand, selv om vi ofte vet hva vi «burde» gjøre. Trening? Knipeøvelser? Tannlegen? Tanntråd? Drikke nok vann? Ta livmorhalsprøve?
Hvor mange kvinner følger Livmorhalsprogrammet i Norge?
Kun 7 av 10 kvinner i Norge følger Livmorhalsprogrammet. Mens 3 av 10 ikke følger rådet i #sjekkdeg- kampanjen om å sjekke seg regelmessig. Kvinner som alle har sin grunn til at de ikke får tatt denne prøven. Ubehag knyttet til undersøkelsen, travelt liv, uro for prøvesvaret, skam og ukjent helsepersonell. Grunnene er mange. Ulike grunner som gir utsettelser. Og som gjør at hun aldri kommer så langt som til å ta prøven. Det kjappe #sjekkdeg-dyttet kan provosere når det å ta prøven er utfordrende. #sjekkdeg blir ingen vane. Det aktiverer.
Det er krevende å formidle et helsebudskap som sier at selve prøven blir tatt kjapt og enkelt, til dem som trenger å høre det. En vane alle kan etablere; Når påminnelsen fra Kreftregisteret kommer – bestill time hos fastlegen.
Mens andre må få høre at det også kan bli gitt tid og forståelse for at dette utfordrer på ulike måter.
Slike doble beskjeder kan misforstås av alle. Vi skal ikke sykeliggjøre og problematisere prøvetakingen. Samtidig som vi aldri skal bagatellisere at dette kan være vanskelig.
Media siste måneden har hatt diskusjoner om prøvene som blir tatt er bra nok. Alvorlig kreft har ikke blitt fanget opp. Da kan vi lure. Er det vits i å sjekke seg om prøven er så dårlig?
Ja, det er vits.
Tall i denne sammenheng er komplekse og kan fort misforstås. Vi vet at uten Livmorhalsprogrammet ville det i Norge vært 700 flere tilfeller med livmorhalskreft i året.
Og vi kan stole på prøvesvaret. Av 10.000 kvinner med normal celleprøve, er det 1-2 som utvikler livmorhalskreft i tiden før neste anbefalte undersøkelse ifølge Kreftregisteret. Prøven er ikke perfekt, men den er veldig god.
HPV viruset
HPV viruset er årsaken 99% av all livmorhalskreft. Dette viruset møter seksuelt aktive mennesker i løpet av livet. Kroppen håndterer viruset hos de aller fleste, slik den gjør med andre virus. I tillegg får ungdom i dag vaksine mot HPV, som styrker kroppens immunforsvar i kampen mot viruset. Allikevel, om du er vaksinert, skal du fortsatt ta prøven. Vaksiner er bra, men som vi vet fra andre vaksiner, er de ikke 100% garanti for å unngå en infeksjon.
Rundt 10% opplever at kroppen ikke klarer å kvitte seg med viruset. Det får en langvarig HPV-virusinfeksjon. Dette øker risiko for å få celleforandringer. Og det er de forandringene vi vil fange opp med prøven. Veien fra celleforandring til kreft er vanligvis lang, opp mot 10-15 år. Derfor er livmorhalskreft en kreftform vi kan screene for. Vi leter etter forstadier som kan behandles før det blir kreft.
Hva ser Livmorhalsprogrammet på?
Livmorhalsprogrammet har siste årene gjort ulike prøver på kvinner eldre og yngre enn 34 år. Prøven blir tatt på samme måte. Men på laboratoriet ser de etter HPV virus hos de over 34 år. Mens de ser på cellene hos de under 34 år. I løpet av 2023 vil alle kvinner uavhengig alder få tilbud om HPV prøven.
Om en prøve er HPV positiv, vil laboratoriet se på cellene i samme prøven. Og vi har klare retningslinjer for videre oppfølging. HPV prøven er mer følsom, fanger opp flere med forandringer enn det celleprøven gjør. Men siden HPV viruset er vanligere hos unge, som ofte har hyppigere partnerskifte, vil flere nå oppleve å komme inn i et kontrollopplegg. Det er utrolig viktig da å vite at en positiv prøve sier noe om at du har viruset nå, ikke hvor lenge du har hatt det. Og det betyr ikke at du har kreft. Ved unormale funn, er det god egenomsorg å følge de rådene en får for oppfølging. Det hjelper ikke å ta ny prøve om 1 måned. Det bare forvirrer. Vi har et fast flytskjema vi følger, og veldig ofte, er prøven normal ved neste testtidspunkt.
Dette gjelder når du kjenner deg frisk.
Om du skulle få symptomer, er det alltid lurt med en ekstra sjekk.
Symptomer vi er oppmerksomme på i denne sammenhengen
– uregelmessig menstruasjon
– blødning under eller etter samleie eller tung fysisk aktivitet
– blodig eller illeluktende utflod
– smerter i underlivet over tid
– blødning fra skjeden etter overgangsalderen
Vi kan hjelpe hverandre!
Bestill time hos fastlegen din for prøve når det er tid for å ta prøve (du får påminnelse fra Kreftregisteret) og om du får symptomer. Vi skal ikke sitte stille og tenke at prøven tatt i fjor var fin, om symptomer oppstår.
Vi kan hjelpe hverandre i dette. Snakke med kvinner rundt oss. Spørre når hun tok prøve sist. Minne hverandre på denne viktige sjekken.
Er du blant dem som synes dette er vanskelig. Si det til noen du stoler på. Søk støtte. Snakk med fastlegen din. Vi vil gi deg tid. Sammen finner vi en løsning. Så du også får på plass denne vanen.
Om det å ta livmorhalsprøve blir en vane, vil den aktivere mindre. Du lurer ikke på om du skal ta prøven når påminnelsen kommer, du gjør det. Du tar vare på deg selv med denne vanen. En vane som redder liv.
