FRIIDA | Kvinnehelse på nett
Sprøytemidler og hormoner Er «sunn» mat en giftbombe - FRIIDA

Sprøytemidler og hormoner: Er «sunn» mat en giftbombe?

Tekst: Anja Stang

Et plantebasert kosthold er anbefalt for både vår egen og planetens helse. Men hva når frukten og grønnsakene våre inneholder giftrester som ikke lar seg vaske bort? Anja Stang har dykket ned i avlingene og snakket med ekspertene.

Vi får i oss miljøgifter gjennom mat og drikke, luften vi puster inn og gjennom huden vår. For 60 år siden kunne menneskekroppen inneholde seks-syv skadelige stoffer. I dag finner vi mellom 200 og 400. Og den globale produksjonen av kjemikalier er planlagt å dobles innen 2030!

Flere nordmenn lider av kroniske sykdommer enn noensinne. Forskerne etterlyser selv mer forskning på feltet, men vi vet at sprøytemidler og andre miljøgifter kan være kreftfremkallende. Vi vet at de påvirker hormonbalansen, immunforsvaret og reproduksjonsevnen vår, og at de kan skade leveren, nyrene, nervesystemet og hjernen.

Merkelig nok testes ikke sprøytemidler for effekter på tarmfloraen vår, noe som er urovekkende med kunnskapen vi har om viktigheten av mikrobiomet for helsen vår, inkludert den mentale. Studier publisert i tidsskriftet Environmental Health Perspectives fant at eksponering for glyfosat, den viktigste ingrediensen i sprøytemiddelet Roundup, forbindes med økt risiko for blant annet cøliaki og brystkreft.

Hjerneforsker Agnete Prydz har i flere år forsket på Parkinson, og skrevet doktorgrad om funnene. De tyder på at eksponering for pesticider også er en av flere risikofaktorer for å utvikle nevrodegenerative lidelser som Parkinson, Alzheimer, ALS og Huntingtons (HD).

Regjeringen la nylig frem et forslag om å forby miljøgiftene PFAS (fluorkarboner) i EU, noe som er et viktig skritt på veien mot bedre helse og renere miljø. Fluorkarboner finnes blant annet i matemballasje, sminke, skismøring og friluftsutstyr. Men hva med giftene i det aller mest grunnleggende vi har, og som vi verken kan eller vil velge bort – maten vår?

Dirty Dozen og Skitten Nitten

«Dirty Dozen» er amerikanernes oversikt over de 12 fruktene og grønnsakene som inneholder mest sprøytemiddelrester, og er satt sammen av Environmental Working Group. I 2020 gikk Økologisk Norge og magasinet Ren Mat sammen om å analysere Mattilsynets overvåkingsresultater og utvikle en norsk versjon. Den fikk navnet «Skitten Nitten», og har to deler: Én for grønt og én for frukt og bær. Til sammen snakker vi hele 38 verstinger.

Mattilsynet tar årlige stikkprøver av rester av sprøytemidler i både norsk og importert mat. Ferske, fryste og prosesserte matvarer testes og analyseres ved forskningsinstituttet NIBIO. I 2020 inneholdt halvparten av prøvene spor av sprøytemidler, og en tredjedel hadde spor av to eller flere pesticider.

Nye tall og en ny plakat er underveis, men de gir dessverre liten grunn til optimisme. For 2020-tallene er sjokkerende: Så mye som 87,5 prosent av bærene, 70 prosent av frukten og 45 prosent av grønnsakene inneholdt sprøytegifter!

På toppen av Skitten Nitten-listen over frukt og bær troner sitrusfrukter som appelsin, sitron og lime. Sprøytemiddelet Imazalil ble funnet i 56 av 80 prøver av sitrusfrukt, et systemisk soppmiddel som brukes for å motvirke forråtnelse av sitrus, bananer og iblant hvete og bygg. Ifølge studier forstyrrer middelet hormonnivåer og reproduksjonsevne, og skader nyrene og leveren. Imazalil er også skadelig for fugler, fisk og humler. Siden systemisk gift går inn i selve plantevevet, hjelper det ikke å skrelle eller vaske frukten for å fjerne giften!

Jordbær er nummer tre på listen, og hele 97 prosent av prøvene inneholdt to eller flere sprøytemidler. Alle de norske jordbærprøvene påviste pesticider, spesielt Fludioxonil – et soppmiddel som kobles til østrogenforstyrrelser og brystkreft. Så godt som alle druene og bananene som ble testet inneholdt også sprøytemiddelrester.

Grønnsakslisten toppes av slangeagurk med 70 prosent funn og hele 15 ulike stoffer på tvers av stikkprøvene. Norsk agurk var hakket bedre enn importert, med 55 prosent. Blant norske slangeagurker var det funn i 55 prosent av prøvene. Stangselleri og brekkbønner inneholdt pesticider i henholdsvis 70 og 80 prosent av prøvene.

Cocktaileffekt og metabolitter

«Grunnet overforbruket av sprøytemidler i britisk jordbruk, blir vi konstant eksponert for en bred gruppe kjemikalier som i kombinasjon blir mer giftige og skaper en ‘cocktail-effekt’. Likevel fortsetter myndighetene å vurdere sikkerheten basert på ett pesticid av gangen. Sannheten er at vi rett og slett ikke har noen anelse om langtidseffektene av eksponering for hundrevis av ulike pesticider på miljø og menneskelig helse,» skriver Josie Cohen fra PAN UK (Pesticide Action Network) på nettsidene til Soil Association. 

Metabolitter er nedbrytningsstoffer i sprøytemidler, og en «blindsone» selv for forskerne. Slik Cohen skriver, blir sprøytemidler risikovurdert basert på det ferdige produktet, der nedbrytningsstoffene som kan dannes i mennesker, dyr og miljø er utelatt.

En studie fra 2020 fant at halvparten av nedbrytningsstoffene hadde en kraftigere negativ påvirkning på hormonsystemet enn det opprinnelige stoffet. Funnene av slike stoffer både i menneskekroppen og naturen øker. Det haster å finne ut mer, og selv forskerne etterlyser mer fokus på dette.

Profilert miljøverner var «full» av miljøgifter

Et alternativ til å teste maten, er å teste menneskene, noe som naturlig nok er mer komplisert. Nina Jensen, CEO i REV Ocean, deltok i en slik undersøkelse i samarbeid med NIVA, FNs miljøprogram og deres «Safe Planet».

– I forbindelse med graviditeten min gjennomførte jeg undersøkelser av miljøgifter i kroppen min før, under og etter svangerskapet. Min sønn Eik ble også undersøkt i det sekundet han ble født. Dette for å sette søkelyset på kjemikaliene som ødelegger helse og miljø, forklarer Jensen.

De undersøkte blant annet nivået av POPs (Persistent Organic Pollutants) og PFAS (fluorkarboner). – Det var dessverre nedslående resultater. Det viste seg at sønnen min allerede hadde fått i seg betydelige mengder miljøgifter under svangerskapet – i min mage, forteller hun. – På tross av å ha levd hva jeg tror er et ganske miljøvennlig liv, var kroppen min “full” av miljøgifter, og disse ble overført 1-1 til min sønn.

Nina Jensen tror at det er nesten umulig for noen av oss å unngå miljøgifter, men at vi kan redusere omfanget. – Jeg er bevisst på hva vi spiser, forsøker å velge økologiske og sertifiserte produkter. Jeg gjør også mitt ytterste for å unngå plast, som inneholder store mengder med farlige kjemikalier, og velger de som kan levere de mest naturlige og bærekraftige produktene.

Tallenes tale: Spis norsk, økologisk og sesongbasert!

I det minste ligger nivåene i norske råvarer rundt halvparten av de importerte. Norsk mat inneholdt 32 prosent og like mange ulike pesticider, mot 60 prosent og hele 87 ulike sprøytemidler i produktene fra EU og EØS. Mat fra andre verdensdeler hadde funn i 55 prosent av prøvene, med 100 ulike pesticider totalt!

Økologisk frukt og grønt har sin egen liste, og av 167 prøver av økologiske produkter ble kun to ulovlige stoffer påvist: 2-fenylfenol i banan fra Ecuador og Klorprofam i potet fra Italia.

– Hver gang du putter noe i handlekurven avleverer du en stemme for hva slags matproduksjon du vil ha, sier Inge Lindseth. Han er klinisk ernæringsfysiolog ved Balderklinikken og aktuell med boken «Femdagers nullstilling». – Hvis du vil gjøre et lite minimum: Sjekk listen for det du spiser mest av innen frukt og bær, og kjøp disse økologisk i størst mulig grad.

Å spise sesongbasert er et annet tips. – Vi bor jo i Norge, og kan tenke at vi for eksempel ikke spiser noe særlig epler bortsett fra på høsten og vinteren. Så er det bare sånn det er, sier ernæringsfysiologen.

Blir det for strengt, kan vi selvsagt «jukse» med frosne produkter. Et eksempel er økologiske jordbær som er nærmest umulige å finne selv om sommeren, mens de frister i frysedisken året rundt. Det er også et smart tips å sylte, tørke eller fryse sesongbaserte produkter selv.  

Import, selvforsyning og EUs økomål

– Vi importerer en veldig stor prosent frukt og bær. Vi er prisgitt det som kommer fra utlandet, og verre skal det bli. Har vi virkelig lyst til å gi fra oss den kontrollen? spør Inge Lindseth.

Politikk er høyst relevant når vi ser forskjellene i sprøytegifter mellom norsk og importert mat. Det blir stadig vanskeligere å finne norsk frukt og grønt i norske butikker, og forvirrende merking kan fordre falkeblikk. Men bevisstheten belønnes: Ved å støtte økologiske og norske produsenter, øker og opprettholder vi graden av selvforsyning, et fenomen som får ny aktualitet i globale krisetider.

– Spis mindre ultraprosessert mat, kjøp kjøtt fra økologiske gårder og vis at du vil beholde norske bønder, er ernæringsfysiologens råd. – Hvorfor skal vi tro at myndighetene virkelig passer på oss? Det er noen krefter der som man ikke evner å demme nok opp mot. Norge er på mange måter låst gjennom EØS, men vi kan likevel prøve å være best i klassen og pushe på EU.

EU har definert de mest problematiske sprøytemidlene, Candidates for Substitution, som skal byttes ut på et tidspunkt. Men det går for tregt og er foreløpig ikke noen nedgang, ifølge Lindseth.

Derimot har EU satt et offisielt mål om 25 prosent økologisk landbruk innen 2030, mens det norske økomålet om 15 prosent forsvant fra agendaen noen år tilbake. Organisasjoner som Økologisk Norge jobber hardt for å igjen ha et konkret mål å strekke oss etter. EU har også satt et mål om halvering av bruken av sprøytemidler, og peker på at få forbrukere er klar over risikoen og etterlyser mer informasjon.

I påvente av flere studier og strengere regelverk, er det heldigvis minst fire ting vi alle kan gjøre: Velg økologisk, støtt norsk landbruk og bruk forbrukermakten og stemmeretten!

Kilder:

https://www.sciencedirect.com/journal/environment-international

https://www.renmat.no/artikler/2021/sproytemidler-helt-trygge-i-dag-forbudte-i-morgen

https://www.renmat.no/artikler/2021/skitten-nitten-listen-over-mat-med-mest-sproytemidler

https://www.soilassociation.org/causes-campaigns/reducing-pesticides/the-pesticide-cocktail-effect/

https://agriculture.ec.europa.eu/farming/organic-farming/organic-action-plan_en

https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/de/MEMO_15_3743

https://www.vg.no/forbruker/livsstil/i/jPjPo0/forgiftet-i-mammas-mage

https://sykehuset-ostfold.no/nyheter/doktorgradsprosjekt-om-parkinson

https://www.duo.uio.no/handle/10852/89656

DEL MED VENNER