Tekst: Maria Abrahamsen
Vår mentale helse henger i stor grad sammen med forholdet vi har til følelsene våre og på hvilken måte vi møter og håndterer dem.
Så la oss se litt på hva følelser faktisk er. For følelser er geniale. Det er de som setter farger på tilværelsen vår! For hvem ville gått på kino og sett en film som ikke fikk deg til å føle noe? Følelser er berikende og nyttige. De fungerer ikke bare som signaler til oss selv, men også som signaler til andre, slik at de som er rundt deg skal forstå hvordan du har det og hva du trenger mer eller mindre av. De kan kommuniseres med ord, men kommer også til uttrykk i ansiktet og resten av kroppen. Du har sikkert merket at pulsen stiger når du er redd, eller at det kiler i magen når du er glad?
Når vi gjør noe som er bra for oss og føler på glede og tilfredshet, så får vi lyst til å gjøre mer av dette. Og når vi gjør noe som gjør oss redde, så får vi gjerne lyst til å unngå å gjøre dette igjen. Følelsene er gode på å beskytte oss, men kan noen ganger overdrive litt. Du har kanskje opplevd å være redd for noe som egentlig ikke er farlig, for eksempel? Da trenger kroppen og hjernen litt ekstra tid og øvelse, før den kan vende seg til å være i den bestemte situasjonen uten at du skal føle deg redd.
Men så har vi har jo også ulike følelser om følelsene våre, hvis du skjønner? Noen kan kjenne på skam når de kjenner på lyst, for eksempel. Andre kan være redde for å kjenne på tristhet, og forsøker å undertrykke ubehagelige følelser. Dette er gjerne mindre konstruktive måter å håndtere følelsene på. For å håndtere følelsene våre på en helsefremmende måte trenger vi å møte dem uten å dømme dem. Vi må akseptere dem når de dukker opp, og forstå at de kommer med en beskjed og at følelsen ofte går over når vi velger å kjenne etter på den. Da når den målet sitt om å bli følt. Men for å klare dette trenger vi å ha et bevisst forhold til våre egne følelser. Vi trenger ha en god følelsebevissthet.
Følelsebevissthet
Følelsesbevissthet handler om forholdet mellom når en følelse oppstår, og personens evne til å bevisst oppfatte, reflektere over og uttrykke den følelsesmessige opplevelsen. Det handler altså om hvor godt kjent du er med følelseslivet ditt, og hvor nøyaktig du klarer å uttrykke det. Forskning viser at psykiske problemer kan ha en sammenheng med liten bevissthet og toleranse ovenfor egne følelser. Det at man helst vil slippe å kjenne etter kan nemlig også være ubevisst. Men dette kan man trene på. Og det kan være lurt siden god følelsesbevissthet kan være positivt for:
- Evnen til å utnytte følelser som signaler med meningsfull informasjon
- Innsikt i bakgrunnen for handlinger (både egne og andres)
- Bedre evne til å realisere personlige ambisjoner og mål
- Evne til å sette grenser for seg selv og å inngå i gjensidige relasjoner med andre
- Den grunnleggende følelsen av å være i kontakt med seg selv
- Og kan gjøre det lettere å endre på fastsatte mentale forestillinger og forventninger om verden, livet og alt det inneholder.
Hvordan bli mer følelsebevisst? Praktiser selvmedfølelse!
Lidelse, smerte og motgang er en del av livet. Det er et vilkår for vår eksistens som berører alle. Men når det rammer oss selv, er det ikke alltid at vi er like gode mot oss selv, som vi ville ha vært mot en venn. Mange kan reagere med å trykke seg selv lengre ned. Kanskje ved å straffer seg selv med en indre kritisk stemme, isolere seg selv, distrahere seg selv, eller glemme å ta vare på seg selv, slik man egentlig vet at man burde.
Selvmedfølelse handler ikke om selvopptatthet, men om å akseptere at vi alle er utstyrt med de samme følelsene, og at våre egne følelser er like verdifulle som andre menneskers følelser. Og at de derfor bør behandles med den samme medfølelsen som man gjerne ville ha behandlet følelsene til noen man er glad i. Kroppen trenger at vi forplikter oss til å dekke våre naturlige behov. At vi legger bort tanken om at vi ikke fortjener eller burde føle det vi føler. Når du vender et åpent, tolerant og nysgjerrig blikk innover, vil du oppdage at dine helt naturlige følelser kom med en beskjed, som de kanskje har prøvd å formidle igjennom handling eller at de har kommet til uttrykk på måter man ikke føler man kan kontrollere.
Ved å lære dem å kjenne og forstå hvor de kom fra, vil du lettere kunne styre hva du gjør med dem. Om du bare vil være i dem i stillhet, kjenne etter og gradvis gi slipp. Eller dele dem med ord til en du har nær, danse dem ut, male dem, finne dem i musikk eller skrive dem ned. Kjenn følelsene dine, uten å dømme dem. Og kjenn at du er helt riktig. Bytt ut «hva er galt med meg?» med «hva er det som foregår inni meg nå, og hva kan være grunnen til det?».
Når du overstyres av intense følelser kan du si dette til deg selv:
«Kjære kroppen min. Hva er det du har opplevd eller prøver å forberede meg på nå? Kjære følelse, hva er det du har lyst til å si?». Og minn deg selv på at du er nok akkurat der du skal være. Og snart vil du se tilbake og vite hva du lærte av dette og, da du valgte jeg å ikke være fryktløs, men å møte ubehaget, da du valgte å være modig.
Husk at du ikke kan kontrollere hvilke følelser som dukker opp, men at du kan trene på hva slags type oppmerksomhet du skal vie dem. For hva du burde føle er uvesentlig. Du er ikke et tenkende vesen som føler feil. Du er et følende vesen som ofte tenker feil. Vær i den følelsen du har, i stedet for tanken om noe annet.
Artikkel av psykolog og forfatter,
Maria Abrahamsen
@psyktdeg på SoMe.
For flere konkrete øvelser, les boken hennes «Bootcamp for psyken».
