Tekst: Maria Abrahamsen
Husk at du er en like god omsorgsperson om du nyter barseltiden eller ikke.
Maria Abrahamsen
Etter en time med byssing konkluderte jeg omsider med at trilletur var løsningen. Jeg fant ikke skoene mine, så jeg dro mysende ut i solskinn med støvler på. Det ugreide håret stod i en uvasket dult for tredje dag på rad. Da lillegutt endelig sovnet, ble jeg stoppet av en forbipasserende kvinne. Hun stakk hodet ned i vogna på obligatorisk vis, slik alle gjør for å se den lille, med en gjennomskuelig påtatt entusiasme. Hun synes vel at han var kliss lik alle andre nyfødte hun hadde sett. «Så fin baby! Du er heldig. Barseltiden går så fort. Du må bare nyte den.». Hun var den tredje damen som sa det til meg den uka. «Fort?!» hadde jeg lyst til å rope. Den siste timen med byssing føltes lengre enn en tissetrengt flytur til Thailand, inneklemt mellom to fremmede som sover.
Alt jeg ville var at tiden skulle gå fortere. Jeg ville at samboeren skulle komme hjem fra jobb, slik at jeg kunne stå klar med arveprinsen i armene og strekke ham ut som Simba i det han kom inn døra. Jeg ville marsjere vekk i et irrasjonelt sinne over at han fikk lov til å dra på jobb, når jeg ikke kunne. Jeg ville legge meg på sofaen, lese en eller annen meningsløs artikkel og spise noe jeg kom til å angre på før middag.
Alle følelser er normale
Alle disse tankene og følelsene kunne ha fått meg til å lure på om jeg var den eneste som ikke nøt barseltiden, slik andre kvinner oppfordret meg til. Jeg kunne kjent på dårlig samvittighet over alle de fæle tankene som dukket opp om samtlige i husstanden, og for så vidt øvrige også, etter en natt med lite søvn. Jeg kunne skammet meg over å ikke nyte hvert øyeblikk med ham jeg tross alt hadde gledet meg til å få.
Men heldigvis har jeg lært at slike tanker og følelser er normale. At det å ha pessimistiske tanker om både seg selv, om andre og egen livssituasjon i barselperioden er normalt. Og at disse tankene er forbigående. 1 av 10 kvinner får fødselsdepresjon. Nesten like mange menn får også fødselsdepresjon. Det forteller oss at fødselsdepresjon ikke bare dreier seg om kvinnens biologi. Det dreier seg om den livsomveltende opplevelsen det er å bli foreldre. Om frihetsberøvelsen, kalde kaffekopper og bortfall av egentid. Om de konfliktfylte følelsene som kan få i fra elsk til hat på et øyeblikk. Om bekymringene. Usikkerheten. Om sorg, savn og lengsel etter å kunne være seg selv og gjøre ting man pleide. Om følelsen av utilstrekkelighet i et ønske om å dekke alle barnets behov, nærmest før de oppstår.
Vi husker det gode, og glemmer det vonde
Jeg har heldigvis også lært at kvinnene som kommenterer at jeg må nyte det har glemt hvor strevsomt det faktisk er, fordi evolusjonen vil at vi skal glemme det. Evolusjonen vil ha oss til å få lyst til å lage mange barn. Ja, forskning viser faktisk at mange kvinner til og med glemmer hvor vondt det er å føde. Jeg ble overrasket selv over hvor vondt det var, da jeg fødte min andre. Jeg hadde glemt det. Og snart har jeg nok glemt smerten ved min andre fødsel og.
Kvinnene som kommenterer at jeg må nyte barseltiden min skal ikke klandres, naturligvis. De vil meg vel. Og jeg har prøvd å forstå dem. De har kanskje glemt hvor tøft det er, og husker bare det gode. Bra for dem, men litt utfordrende for oss som står i det. Også tror jeg noen bare sier ting av ren og skjær høflighet, som de har hørt andre si det i den anledningen. Og selv om dette bare er mine tanker og ting jeg tror, så sier jeg det likevel. Fordi både det å snakke om det, og det å etterstrebe en gjensidig forståelse er forebyggende, om man kjenner på at barseltiden kan være tung.
For å avslutte tankerekkene mine, som tross alt er sterkt preget av egen post partum hjerne, så vil jeg gjerne dele noen faktakunnskaper relatert til psykisk helse i barseltid. Dette kommer frem i rapporten fra Kvinnehelseutvalget som ble publisert mars 2023:
Faktaboks:
– Graviditet og barseltid er en risikoperiode for psykisk uhelse. Internasjonale studier viser at depressive symptomer forekommer hos omtrent hver tiende kvinne i forbindelse med graviditet, fødsel og barselperiode.
– Risikoen for innleggelse på grunn av psykiatrisk sykdom er forhøyet de første månedene etter fødsel, og risikoen for å trenge psykisk helsehjelp er doblet de tre første månedene etter en fødsel sammenliknet med ett år senere.
Barseltid er utfordrende
Å bli møtt med forståelse for at barseltiden kan være tøff og vanskelig forebygger psykisk uhelse hos både mor, far og det nyfødte barnet allerede fra fødselen. På både individ- og samfunnsnivå bør det være av alles interesse at mennesker får en god start på livet, med omgivelser som støtter og forstår dem i livets mest begivenhetsrike og sårbare øyeblikk.
Her er noen tips fra meg til hvordan vi kan møte nybakte foreldre:
- Snakk om barseltiden som noe som kan være både godt og vondt.
- Ikke ta for gitt at alle nyter det. Mange kjenner ikke på gode følelser i det hele tatt. Både fødsel, amming og barseltid er tross alt en enorm påkjenning, både fysisk og psykisk. For noen er det mye verre enn for andre.
- Husk at man kan ha to følelser samtidig: man kan føle seg takknemlig og utslitt på samme tid.
- Gi rom for å kunne snakke om det som er utfordrende.
- Vis medfølelse, selv om du tenker at du ville håndtert det annerledes.
- Vi forståelse for at en nybakt forelder har behov for egentid og å drive med andre ting enn det som dreier seg om den nyfødte.
- Og sist, men ikke minst: IKKE gi råd til noen som IKKE ber om det. Uansett hvor velment rådet ditt er. Om trangen til å gi råd likevel blir for stor, så spør i det minste på ydmykt vis om de har lyst til å høre dine forslag. Husk at det som var riktig å gjøre den gang du fikk barn, med høy sannsynlighet kan ha endret seg.
