FRIIDA | Kvinnehelse på nett
Det er meg det kommer an på! Friida.no

Det er meg det kommer an på!

Har du noen gang sittet i beundring og fundert på hvordan mange får til så mye som de gjør? Det er imponerende, og kanskje deprimerende for noen, hvor høy aktivitet og synlighet enkelte har. Hvorfor får de det til, og ikke jeg? Sannhetene er at mange har et apparat rundt seg enten det er snakk om et byrå, et godt nettverk eller familien sin. Det er viktig å evnen til å organisere, strukturere og planlegge og alt det der… automatiseringer og så videre. Men, vi stiller oss spørsmålet; hvordan starter det? Hva er det som er viktig for at man ikke skal brenne lyset i begge ender, og ende opp i en fiasko?

Tekst: Jennifer Moi | Foto: Kristine Hellemo Larsen

Alt starter med oss selv, og vår evne til å bestemme oss for og ta tak i det vi ønsker. Et faktum er at døgnet bare har tjue fire timer, og akkurat det er en begrensning. Men det er også en mulighet! For alt kommer an på hvordan du velger å se på det. Gyrid Beck Solberg, en motivator og en jordnær dame jeg har blitt kjent med fra Vestfold, sier at; Vi bestemmer ikke hva som skjer rundt oss, men vi bestemmer helt selv hvordan vi vil la oss påvirke. Det finnes mange kronisk positive budskap der ute, noen inspirerende og andre utmattende og knusende. Men akkurat det med å forstå at det er meg det kommer an på om hvordan jeg vil la ting påvirke meg. Det er et enkelt budskap som kan gi god verdi til livet. «Det er opp til meg hvilke valg jeg tar for å skape en forandring i livet mitt. På samme måte som det er opp til meg selv, hvilke valg jeg velger å unngå og ta.

I høst har FRIIDA snakket med motivator og foredragsholder Gyrid Beck Solberg, som er kjent for foredraget, Det er meg det kommer an på!

– Hva var det som utløste at du ville ut å hjelpe folk med budskapet ditt om at Det er meg det kommer an på?

– Det skjedde egentlig ikke noe annet i livet mitt enn at jeg var så heldig og hadde en far som begynte med dette sent på 70 tallet, dette har jeg fått inn med «morsmelken». Jeg så hvor mye faren min betydde for folk, det han sa, det han gjorde, og måten han behandlet folk på. Så jeg skjønte veldig tidlig at dette ville jeg også gjøre.

– Så, hva er dette budskapet? Hva handler det om?

  • Det er meg det kommer an på handler om hvem det er som egentlig har ansvaret for:

·          Min hverdag?

·         Min utvikling?

·         Min trivsel?

·         Mine resultater?

Det skulle ikke forundre meg om det ansvaret ligger hos hver enkelt en av oss. Det å peke innover, ta ansvar og tenke «hva kan jeg gjøre for å ha det litt bedre?» eller «hva kan jeg gjøre for å ta meg selv i å være god», det er essensen i «det er meg det kommer an på».

Det handler om ansvarliggjøring og bevisstgjøring.

– Hvem er det du møter ute på foredragene dine? Hva slags utfordringer har de? Hva slags respons gir de deg?

– Jeg holder for det meste foredrag for næringslivet, men jeg holder også foredrag for kreftforeningen, LHL (landsforeningen for hjerte og lunge syke), Norges Røde Kors, Kirkens Bymisjon, og har foredrag for mange idrettslag, ideelle organisasjoner. Jeg jobber med Hans Majestet Kongens Garde, musikk og drilltroppen. Så som du skjønner så møter jeg mange forskjellige fantastiske mennesker, og hver eneste gang så lærer jeg noe nytt, enten om meg selv eller om andre.

Jeg digger når jeg får lov til å jobbe litt med ungdom som ikke er helt på innsiden av den såkalte A4 boksen. Det viktigste for meg er å få lov til å jobbe med folk, for jeg elsker folk!

Når det kommer til utfordringer de forskjellige har så kommer det mye an på hva de driver med, men det er veldig mye likt. De fleste er gode på å prate seg selv ned, mange syntes det er digg å «peke utover», altså at det alltid er andres feil når de ikke lykkes, veldig mange er veldig opptatt av det med Janteloven.

Når jeg jobber 1:1 så kommer det alltid frem at det er godt å ha en utenforstående å prate med, en som ikke er sjefen, treneren, dama, moren, faren e.l. Godt å ha et sted hvor vi bare kan slenge beina på bordet, puste med magen, og bare være seg selv.

– Du har en humoristisk approach til mange aktuelle saker. Kan en humoristisk holdning hjelpe folk med å takle forventningspress og andre type hysteri?

– Veldig godt spørsmål, jeg mener ja, men det må være på en trygg og ordentlig måte, ikke flåsete, og heller absolutt ikke på noens bekostning! …eller jo, på min bekostning er helt innafor. Skal man bruke humor så er det ok å kjenne ditt «publikum». Humor letter helt klart på forventningspresset, men igjen så skal du vite hva du driver med. I hvert fall om man jobber med folk som kanskje sliter litt.

Når folk skal prestere så er det godt å kunne ufarliggjøre ting litt, det finnes faktisk verre ting i verden enn å tape en konkurranse, men det er det noen ganger vanskelig å se…

– Å snu på hælen å skape endringer er ikke gjort i en håndvending. Så om jeg er en som ikke skjønner at det er meg det kommer an på (og har en dårlig holdning i tillegg), hvilke verktøy anbefaler du for å endre holdning da?

– Det viktigste her mener jeg er at folk skal jobbe med å være stolte av den de er, og ikke for det de presterer. Det at vi er her er mer en bra nok, husk det! Det jeg jobber mye med er å innprente hos både de jeg holder foredrag for og de jeg jobber 1:1 med, er at de skal sette seg mål om bare å bli litt bedre. Bare litt bedre hele tiden, og bare litt bedre på å ta seg selv i å være gode. Litt bedre på å ta imot skryt, og litt bedre på det å være takknemlig (noe jeg jobber masse med!).

Det å bli litt bedre på sette seg selv først, og litt bedre på å si nei! For når man setter seg mål om å bli litt bedre på alt nemlig, og da litt hver dag i en uke, så har man plutselig blitt mye bedre på en uke. – Ja, vi skal ha høye og hårete mål, om det er noe du vil! Men i hverdagen, bare er det viktig å ha fokus på bare og bli LITT bedre.

Sett deg ned å finne ut hva du er bra på, og hvorfor du er bra på det. GJØR DET SOM FÅR DEG I GODT HUMØR, OG GJØR MER AV DET!! Men først av alt du være villig til å skape en endring. Akkurat den motivasjonen må komme innenifra deg, og det er viktig at du ikke gjør en endring fordi andre vil at du skal endre deg…

– Hva mener du er viktig for en god psykisk helse?

– Jeg mener det er veldig viktig å huske på at vi alle har en psykisk helse, og at det går opp og ned, for det gjør det. Akseptere at livet er litt surt innimellom, for det er det. Husk, vi er nødt til å vite hva mørkt er for å vite hva lyst er, vi er nødt til å vite hva lavt er for å vite hva høyt er, vi er nødt til å vite hva kjipt er for å vite hva bra er.

Sånn er livet, Så er det viktig å huske på å ta vare på seg selv, jeg har ikke hørt om noen jeg, som tok vare på seg selv, og angret etterpå. Og hva «å ta vare på seg selv» betyr for deg, er det bare du som vet. For min del er det å gjøre det jeg digger, det jeg elsker, lete etter ting å være takknemlig for (det er ikke de lykkelige folka som er takknemlige, det er de takknemlig folka som er lykkelige), fordi når fokuset mitt er å lete etter ting å være takknemlig for, så finner jeg så mye mer av akkurat det. Jeg blir veldig glad når de jeg er glade i har det bra, jeg digger jobben min, jeg er veldig glad i folk, jeg er veldig glad i musikk, jeg er veldig glad i sjøen og fjellet, jeg er veldig glad i de små tingene  som et lite smil, et lite nikk, det å bli sett, det å se andre. Alt dette og sikkert mer gjør at jeg har en god psykisk helse. 

Hva er en god kvinnehelse for deg? 

– En god kvinnehelse for meg? Det syntes jeg var et vanskelig spørsmål, vet ikke om det er noe forskjell på kvinnehelse og «mannehelse». Er det det? Det må jo være det å få lov til å være frisk, det å legge merke til det som er bra, det å akseptere oss selv sånn som vi er, det som er riktig for deg, det er riktig for deg.

Det å tørre å være åpne om ting, uansett. Det å være stolt av seg selv bare for det at man er. Jeg tror to av de viktigste ordene vi har i vårt språk er «Jeg er», og det du sier etter det definerer ofte hvordan du ser på deg selv. Dette trener jeg mye på, jeg er STERK, MODIG, TØFF, SNILL, INKLUDERENDE, OMSORGSFULL, osv. Det skal litt «gøts» til å tørre og si dette høyt, men det er noe jeg jobber med daglig. Det er ikke hver dag jeg føler meg ærlig når jeg sier dette, men målet mitt er å tro på det og mene det og leve det.

Dette er både god psykisk helse og god kvinnehelse. Jeg vet nesten ikke om det noe forskjell på disse to, egentlig.

– Hvordan kan man håndtere det, når kroppen svikter og forpliktelsene roper?

– Jeg holder jo foredrag, og da er jeg 100% avhengig av stemmen min. Og den har sviktet meg opptil flere ganger. Jeg har operert bort cyster på stemmebåndet, så stemmebåndet mitt er svakt. Det betyr at forkjølelse kan sette seg på stemmebåndet mitt, og det første jeg da må gjøre er å akseptere at det er sånn. Da nytter det ikke å «kjøre på» og håpe at det går over. Det jeg da må gjøre er å ta grep, å snakke minst mulig osv, men det viktigste er å akseptere at det er sånn.

Det er først når man akseptere en tilstand, at man får gjort noe med det. Så må man finne ut hva man kan gjøre, for husk, det er ikke min skyld at ting skjer, men det er mitt ansvar og komme meg igjennom det.

– Selv om mange er lei av å snakke om pandemien nå, må jeg spørre deg. Budskapet ditt, det er meg det kommer an på, hadde jo en helt spesifikk betydning da. Kan du si noe om det?

– Og der har du hovedgrunnen for at jeg overlevde pandemien så bra, det var nemlig ikke min skyld at pandemien kom og jeg mistet all jobb. Men det var mitt ansvar å komme meg igjennom det, fordi jeg ville at folk skulle huske på meg når pandemien var over. Jeg ville at folk skulle booke meg til jobber igjen, og da var det som jeg alltid kommer tilbake til «meg det kommer an på» hvordan jeg taklet dette.

DEL MED VENNER